Bokmålsordboka
spillemann, spellemann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en spellemann | spellemannen | spellemenn | spellemennene |
| en spillemann | spillemannen | spillemenn | spillemennene |
Betydning og bruk
person som spiller et instrument, for eksempel fele eller trekkspill
Eksempel
- spillemenn og dansere
Faste uttrykk
- ungkar og spillemannsorgløs mann uten samlivspartner