Bokmålsordboka
frøken
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en frøken | frøkenen | frøkner | frøknene |
hunkjønn | ei/en frøken | frøkna |
Opphav
fra lavtysk; opprinnelig diminutiv av frueBetydning og bruk
- tittel (2) for ugift kvinne eller ung kvinne som en ikke vet om er gift eller ikke;forkortet fr.
Eksempel
- frøken Dal;
- en gammel frøken;
- vær så god, frøken
- eldre betegnelse for kvinnelig lærer i (barne)skolen