Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
24 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

Nynorskordboka 20 oppslagsord

tikse 2

tiksa

verb

Opphav

truleg av tikke (2

Tyding og bruk

  1. flyge, renne (gardimellom)
    Døme
    • bilen tiksa utfor vegen
  2. i uttrykk:
    Døme
    • tiks (deg ut)! – ha deg ut!

Faste uttrykk

  • tikse ut
    jage (nokon) på dør
Artikkelside

sverme

sverma

verb

Opphav

av sverm

Tyding og bruk

  1. fare fram, flyge i sverm
    Døme
    • biene svermar – biene forlèt kuben i flokk
  2. Døme
    • tilbedarane sverma kring henne
  3. gje seg heilt bort i (uklare) kjensler og syner
    Døme
    • kjærastepara sverma i måneskinet

Faste uttrykk

  • sverme for
    vere oppglødd for (noko(n))
Artikkelside

strupe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt str(j)úpi

Tyding og bruk

  1. fremre del av halsen
    Døme
    • flyge i strupen på ein
    • øvste del av luft- og matrøyret
      • det kom nokre rare lydar frå strupen
  2. smal opning

Faste uttrykk

  • fukte strupen
    drikke (litt)
  • setje kniven på strupen
    gje ein siste frist, varsel
Artikkelside

skjene 2

skjena

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med skeine (3

Tyding og bruk

  1. om krøter: fare (skeivt) av stad med stor fart (særleg for å bli kvitt plagsame insekt)
  2. fare ut til sida;
    Døme
    • skjene hit og dit
    • fare, flyge på skrå
      • skjene av stad
Artikkelside

skingle 2

skingla

verb

Opphav

kanskje samanheng med skank (1 med innverknad i tyding frå III skeine

Tyding og bruk

  1. flyge skeivt, skeine (3
  2. Døme
    • skingle med kniven
Artikkelside

skeine 3

skeina

verb

Opphav

samanheng med skeine (2

Tyding og bruk

fare, flyge skeivt eller vinglande
Døme
  • fuglen skeiner
Artikkelside

flygehud

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hos visse virveldyr: hudflik som er spent ut mellom lem og kropp og kan brukast til å flyge med
Døme
  • flaggermus har flygehud
Artikkelside

flygefør

adjektiv

Tyding og bruk

om fugleunge: som er i stand til å flyge;
Døme
  • fugleungane er snart flygeføre
Artikkelside

fly 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med flyge (1

Tyding og bruk

lite insekt
Artikkelside

flog

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flog; samanheng med fly (10

Tyding og bruk

  1. det å flyge i lufta;
    Døme
    • ein fugl i flog
  2. bratt fjellside;
  3. renning, flyging ute, sverming
    Døme
    • vere, kome i vilt flog;
    • ta floget;
    • ta, leggje til flogs;
    • jage nokon på flog;
    • i (same) floget – i (forbi)farten;
    • få flog på noko;
    • vere ute på flog
  4. rensle, flage i kroppen (til dømes av gikt)
    Døme
    • ryggflog
  5. i dikting, kunst: liv og fart, driv, lyfting;
    Døme
    • det er (poetisk) flog i diktet
  6. Døme
    • uthuset ligg i flog med stova
  7. brett på ski eller mei

Faste uttrykk

  • i eitt flog
    utan stans
Artikkelside
Side 2 av 2