Artikkelside

Nynorskordboka

skank 1

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei skankskankaskjenkerskjenkene

Opphav

norrønt skankr som tilnamn; samanheng med skinke (1

Tyding og bruk

  1. lår, lårbein, særleg på dyr
  2. legg, særleg på dyr
  3. baklem, fot (1), både på dyr og menneske
  4. knokkel av lår eller legg med kjøt på
  5. storknokete ho-skapning, særleg dyr med store lår og hoftebein