Nynorskordboka
tikse 2
tiksa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tiksaå tikse | tiksar | tiksa | har tiksa | tiks!tiksa!tikse! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tiksa + substantiv | tiksa + substantiv | den/det tiksa + substantiv | tiksa + substantiv | tiksande |
Opphav
truleg av tikke (2Tyding og bruk
Døme
- bilen tiksa utfor vegen
- i uttrykk:
Døme
- tiks (deg ut)! – ha deg ut!
Faste uttrykk
- tikse utjage (nokon) på dør