Avansert søk

558 treff

Bokmålsordboka 285 oppslagsord

re 2, reie

verb

Opphav

norrønt reiða; samme opprinnelse som rede (4

Betydning og bruk

gjøre klar, sette i stand;

Faste uttrykk

  • re opp
    ordne sengeklærne i en seng

re 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; jamfør do (1

Betydning og bruk

durskalaens andre tone

fa

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; jamfør do (1

Betydning og bruk

fjerde tone i durskalaen
Eksempel
  • do re mi fa …

do 1

substantiv hankjønn

Uttale

Opphav

fra italiensk på 1600-tallet brukt i stedet for ut (første tonen i en skala på seks toner med navn etter førstestavingene i en latinsk hymne brukt i sangøvelser) av velklangshensyn

Betydning og bruk

første tone i durskalaen
Eksempel
  • do re mi …

remplassere

verb

Uttale

ramplaseˊre

Opphav

av fransk remplacer

Betydning og bruk

tre i stedet for;
erstatte

rekonvalesens

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og middelalderlatin, av latin re- og convalescere ‘komme til krefter’; jamfør re-

Betydning og bruk

periode eller prosess da en pasient kommer til krefter etter sykdom eller en operasjon

rekommandere

verb

Opphav

fra middelalderlatin; jamfør re- og kommandere

Betydning og bruk

  1. mot en tilleggsavgift pålegge postverket et visst ansvar for at en sending kommer sikkert fram
    Eksempel
    • rekommandere et brev
    • brukt som adjektiv:
      • rekommandert post

rekambio

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk av re- og cambiare ‘veksle’

Betydning og bruk

rekambioveksel

rekonstruere

verb

Opphav

fra fransk; jamfør re-

Betydning og bruk

bygge opp igjen;
føre tilbake til sin opprinnelige form;
gjenskape
Eksempel
  • rekonstruere en bygning;
  • rekonstruere firmaet;
  • få rekonstruert brystet etter operasjonen;
  • de rekonstruerte hendelsesforløpet

remulade

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk, av latin re- og moles ‘masse’; jamfør re-

Betydning og bruk

kald saus av majones med krydder, pikkels og lignende

Nynorskordboka 273 oppslagsord

re

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; jamfør do (1

Tyding og bruk

andre tone i durskalaen

fa

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; jamfør do (1

Tyding og bruk

fjerde tone i durskalaen
Døme
  • do re mi fa …

do 1

substantiv hankjønn

Uttale

Opphav

frå italiensk på 1600-talet brukt i staden for ut (første tonen i ein skala på seks tonar med namn etter førstestavingane i ei latinsk hymne nytta i songøvingar) av velklangsomsyn

Tyding og bruk

første tone i durskalaen
Døme
  • do re mi …

remulade

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk, av latin re- og moles ‘masse’; jamfør re-

Tyding og bruk

kald saus av majones med krydder, pikkels og liknande

rekonstruere

rekonstruera

verb

Opphav

frå fransk, jamfør re-

Tyding og bruk

byggje opp att;
setje i opphavleg stand;
attskape
Døme
  • rekonstruere ein bygning;
  • rekonstruere firmaet;
  • rekonstruere ein tekst ut frå brotstykke;
  • de rekonstruerte ranet

relokere

relokera

verb

Opphav

frå latin, av re- og locus ‘stad’

Tyding og bruk

flytte til nytt område
Døme
  • relokere verksemda

rekommandere

rekommandera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin; jamfør re- og kommandere

Tyding og bruk

  1. la postverket mot ei tilleggsavgift ta eit visst ansvar for at ei sending kjem trygt fram
    Døme
    • rekommandere eit brev
    • brukt som adjektiv:
      • rekommandert post

rekonvalesens

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og mellomalderlatin, av latin re- og convalescere ‘kome til krefter’; jamfør re-

Tyding og bruk

periode eller prosess da ein pasient kjem til krefter etter sjukdom eller ein operasjon

remplassere

remplassera

verb

Uttale

ramplaseˊre

Opphav

av fransk remplacer

Tyding og bruk

setje eller kome i staden for;
skifte ut, byte ut med;

reassurere

reassurera

verb

Opphav

av re- og assurere

Tyding og bruk

overlate ein del av risikoen med ei forsikring til eit anna selskap