Nynorskordboka
relokere
relokera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å relokeraå relokere | relokerer | relokerte | har relokert | reloker! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| relokert + substantiv | relokert + substantiv | den/det relokerte + substantiv | relokerte + substantiv | relokerande |
Opphav
frå latin, av re- og locus ‘stad’Tyding og bruk
flytte til nytt område
Døme
- relokere verksemda