Avansert søk

10273 treff

Bokmålsordboka 10178 oppslagsord

russelåt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

låt (2) som er laget for å bli spilt i russetiden et bestemt år

runding 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av runde (2

Betydning og bruk

  1. det å gjøre rund eller avrundet
    Eksempel
    • runding av leppene
  2. det å bevege seg i en bue rundt noe
    Eksempel
    • rundingen av Kapp Horn
  3. det å passere et høyt, rundt antall
    Eksempel
    • ved rundingen av 2000-tallet

rundstek, rundsteik

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kjøttstykke av den tykkeste delen av et dyrelår, ofte brukt i gryteretter eller supper eller som stek;
jamfør rundbiff;
til forskjell fra flatbiff

rullegardinmeny

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i IT: meny (4) i form av et rektangulært felt som kan aktiveres øverst i et skjermbilde, der en kan rulle ned til et ønsket valg;

rulletekst

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tekst med navn på medvirkende, som ruller over et kinolerret eller en tv-skjerm på slutten av en film eller en tv-sending

rungende

adjektiv

Opphav

av runge

Betydning og bruk

  1. som runger;
    med kraftig lyd
    Eksempel
    • et rungende hurra;
    • rungende applaus
  2. som overbeviser stort
    Eksempel
    • de stemte et rungende ja til selvstendighet
  3. i svært høy grad;
    fullstendig
    Eksempel
    • bli møtt med rungende taushet;
    • filmen ble en rungende suksess

rusfri

adjektiv

Betydning og bruk

  1. om person: som har sluttet å ruse seg
    Eksempel
    • holde seg rusfri
  2. om arrangement, lokale eller lignende: der det ikke brukes (eller er ulovlig å bruke) rusmidler
    Eksempel
    • et rusfritt miljø;
    • rusfrie arrangementer

ruglete 2, ruglet 2

adjektiv

Opphav

av rugle (2

Betydning og bruk

  1. ustø, vaklende
    Eksempel
    • en ruglete stol
  2. ustabil, omskiftelig
    Eksempel
    • et ruglete aksjemarked

rute 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. firkantet flate eller felt;
    firkant
    Eksempel
    • rutene på et sjakkbrett
  2. Eksempel
    • alle rutene var knust

russ 1

substantiv hankjønn

Opphav

trolig fra latin depositurus ‘som skal avlegge (hornene)’, av deponere

Betydning og bruk

  1. avgangselev ved videregående skole (som feirer i vårmånedene)
    Eksempel
    • russ som fester høylytt
  2. i bestemt form entall: alle russ i et kull (i et område, på en skole)
    Eksempel
    • russen har oppført seg fint i år
  3. om eldre forhold: avgangselev ved gymnas (1), handelsgymnas eller realskole
  4. om eldre forhold: student i første året etter studenteksamen

Nynorskordboka 95 oppslagsord

rovdyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

av rov

Tyding og bruk

  1. dyr som fangar og et andre dyr;
  2. eldre nemning for rovpattedyr

grisefest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fest for turistar (i Spania) der ein et heilsteikt gris

risbit

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tilnamn hrísbítr, opphavleg ‘som et riskvister’

Tyding og bruk

småfe, særleg sau, i 1–2-årsalderen

kontra 2

preposisjon

Opphav

gjennom italiensk; frå latin

Tyding og bruk

imot, andsynes, i høve til
Døme
  • buss kontra privatbil

Faste uttrykk

  • pro og kontra
    for og imot;
    pro et contra
  • slå kontra
    • gjere motstand;
      slå tilbake
      • gjestelaget tok føringa, men heimelaget slo kontra
    • meine det motsette;
      ombestemme seg
      • sjefen slår kontra og vil ha ordninga i gang likevel

pro og kontra

Tyding og bruk

for og imot;
Sjå: pro

pro 1

preposisjon

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

Døme
  • vere pro EU

Faste uttrykk

los 3, lòs 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt los ‘(opp)løysing’; samanheng med laus

Tyding og bruk

Døme
  • kome på los(et)kome i gang, bli laus el. ferdig;
  • elva fekk isflaket på los;
  • sleppe seg på los

menneskeetar

substantiv hankjønn

Opphav

etter gresk anthropophag

Tyding og bruk

menneske som et menneskekjøt;

orke 2

orka

verb

Opphav

norrønt orka; samanheng med yrke

Tyding og bruk

  1. ha krefter til;
    Døme
    • ho orka ikkje å reise seg;
    • et alt du orkar
  2. vere villig til;
    Døme
    • eg orkar ikkje å hogge ved i dag
  3. Døme
    • eg orkar ikkje meir mas;
    • eg orka ikkje den fyren
  4. ha hjarte til
    Døme
    • han orka ikkje å drepe ei fluge eingong
  5. Døme
    • det orkar ikkje takk

mogleg, mogeleg

adjektiv

Opphav

norrønt mǫguligr, av lågtysk mogelik, av mogen ‘kunne, måtte’; samanheng med måtte

Tyding og bruk

  1. som kan gjerast eller gjennomførast;
    som er råd
    Døme
    • det er ikkje mogleg å høyre noko;
    • det er teknisk mogleg;
    • det er ikkje mogleg for meg no;
    • kan du gjere det så snart som mogleg?
    • eg prøver å få gjort så mykje som mogleg før ferien;
    • vi reiser med minst mogleg bagasje
  2. som kan vere eller hende;
    som er tenkjeleg
    Døme
    • det er mogleg eg kjem i kveld;
    • det er mogleg, men ikkje sannsynleg;
    • han et nesten alt mogleg;
    • vi må bruke alle moglege middel;
    • nei, kan det vere mogleg?
  3. Døme
    • ein mogleg kjøpar;
    • ei mogleg forklaring