Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 163 oppslagsord

tanke 2

tanka

verb

Opphav

engelsk tank; av tank

Tyding og bruk

fylle flytande drivstoff eller anna på ein tank
Døme
  • tanke (opp) eit fly

tanke 1

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk danke; samanheng med takk (1 og tykkje

Tyding og bruk

  1. det å tenkje på noko;
    Døme
    • tanken på det evige livet;
    • ikkje ofre noko(n) ein tanke;
    • vere klar i tanken
  2. det ein tenkjer, førestilling i medvitet, idé
    Døme
    • kongstanke;
    • solidaritetstanke;
    • berre ha éin tanke i hovudet;
    • kome på andre tankar;
    • tankar er tollfrie;
    • ha høge tankar om seg sjølv;
    • ein edel tanke;
    • eg kan ikkje halde ut den tanken;
    • gjere storverk i tankeni fantasien;
    • gjere seg tankar om noko;
    • kven har sett deg på den tanken?
    • det kunne vere ein tanke å prøve noko nytt
  3. Døme
    • brusambandet er ein gammal tanke;
    • jau, det er tanken;
    • det var tanken å kome;
    • Guds tanke med menneska
  4. Døme
    • ho har slik tanke for dei sjuke
  5. Døme
    • eg hadde som ein tanke om at det ville gå slik
  6. Døme
    • den menneskelege tanken
  7. lita mengd av noko;
    Døme
    • ein tanke sukker i teen;
    • ein tanke lenger til høgre

Faste uttrykk

  • falle i tankar
    vere åndsfråverande
  • få ut av tankane
    slutte å tenkje på (noko)
  • med tanke på
    av el. med omsyn til, når det gjeld

bruksforsking

substantiv hokjønn

Opphav

av bruk (1

Tyding og bruk

forsking med tanke på praktisk nytte;
til skilnad frå grunnforsking
Døme
  • i mange høve byggjer bruksforskinga på resultat frå grunnforskinga

prinsipp

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘opphav, grunnlag’

Tyding og bruk

  1. grunnleggjande tanke eller retningslinje som ein følgjer eller går ut frå;
    Døme
    • matematiske prinsipp;
    • byggje hus etter nye prinsipp
  2. grunnleggjande etisk eller moralsk synsmåte;
    leveregel
    Døme
    • halde fast på prinsippa sine
  3. kjelde, opphav, første årsak;
    verkande kraft
    Døme
    • trua på Gud som det høgaste prinsippet i tilværet;
    • ein kamp mellom gode og vonde prinsipp

Faste uttrykk

  • av prinsipp
    av prinsipielle grunnar
    • reise kollektivt av prinsipp
  • i prinsippet
    som hovudregel;
    prinsipielt
    • i prinsippet er eg samd
  • ri prinsipp
    tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar;
    jamfør prinsippryttar

lufte

lufta

verb

Opphav

av luft

Tyding og bruk

  1. sleppe inn frisk luft i eit rom;
    setje noko i frisk luft
    Døme
    • lufte i rommet;
    • lufte ut matosen;
    • lufte seg;
    • lufte sengekleda;
    • lufte vin
  2. gå tur med;
    Døme
    • lufte hunden
  3. gje uttrykk eller utløp for
    Døme
    • lufte irritasjonen sin
  4. nemne, slå frampå om
    Døme
    • lufte ein tanke for nokon
  5. gje frå seg lukt, lukte (2)
    Døme
    • det luftar vondt

Faste uttrykk

  • lufte seg
    • trekkje frisk luft
    • reise (langt) vekk og få nye inntrykk
  • lufte ut
    • skifte ut lufta i eit lokale, oftast ved å opne vindauga
    • bli kvitt gamle meiningar og synsmåtar som har stengt for nye tankar og idear

overhøyre

overhøyra

verb

Opphav

jamfør tysk überhören; i tydinga ‘kome til å høyre’ av engelsk overhear

Tyding og bruk

  1. låst som ein ikkje høyrer;
    ikkje høyre
    Døme
    • overhøyre skrytet hennar
  2. kome til å høyre
    Døme
    • overhøyre ei samtale
  3. spørje nokon ut med tanke på å finne ut kva kunnskap hen har;
    forhøyre, eksaminere
    Døme
    • presten overhøyrde konfirmantane

menneske

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom dansk, frå gammalfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskeleg’, samanheng med mann; jamfør menneskje

Tyding og bruk

  1. skapning, vesen med opprett gonge, høg intelligens og evne til å tale;
    til skilnad frå dyr og plante
    Døme
    • det moderne mennesket;
    • menneske og dyr;
    • Gud og menneske
  2. individ, person
    Døme
    • eit godt menneske;
    • eit vakse menneske;
    • ein by med 380 000 menneske;
    • det var ikkje eit menneske å sjå;
    • ha noko godt i huset i tilfelle det skulle kome eit menneske
  3. individ med tanke på menneskelege eigenskapar;
    til skilnad frå maskin (1)
    Døme
    • ho er da berre eit menneske
  4. individ med tanke på menneskeverd
    Døme
    • han er da eit menneske, han òg
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsetjande)
    Døme
    • kom inn da, menneske!
    • kva er det du gjer, menneske!
    • stakkars menneske;
    • eg kjenner ikkje desse menneska

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske att
    etter ei ulukke: vere fysisk eller psykisk nedbroten
  • nytt og betre menneske
    positivt forandra;
    utkvilt
    • kjenne seg som eit nytt og betre menneske

messe 2

substantiv hokjønn

Opphav

opphavleg ‘marknad i samband med messe’

Tyding og bruk

handelsstemne, særleg med tanke på sal til grossist;

pen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med fin og tiltalande utsjånad;
    velstelt
    Døme
    • den penaste guten i klassa;
    • ho vaks seg pen og tiltrekkjande;
    • ta på seg ei pen jakke;
    • vere rein og pen;
    • den pene hagen
  2. om vêr: med opplett, lite vind og lite skyer
    Døme
    • vente på pent vêr
  3. aktverdig, respektabel;
    Døme
    • bu i eit pent strøk
    • brukt som adverb:
      • te seg pent
  4. rosande, venleg
    Døme
    • få pen omtale;
    • ein pen tanke
    • brukt som adverb:
      • snakke pent om nokon
  5. varsam;
    roleg og kontrollert
    Døme
    • pen køyring i rushtrafikken
    • brukt som adverb:
      • køyre pent;
      • dei tok tapet pent
  6. rikeleg;
    tilfredsstillande;
    bra, god
    Døme
    • ei pen forteneste;
    • ta ein pen eksamen
  7. brukt som adverb: utan vilkår
    Døme
    • ho vart pent nøydd til å gå
  8. brukt som forsterkande adverb: særs, svært
    Døme
    • dei gjorde pent lite for å stanse krigen

pressefråsegn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fråsegn om eller kommentar til ei sak, laga med tanke på kunngjering i massemedia