Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

svikte

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med svike

Betydning og bruk

  1. bøye seg, gi etter
    Eksempel
    • stigen sviktet;
    • grunnen sviktet under føttene;
    • knærne sviktet under meg
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • bygge sine påstander på sviktende grunnlag
  2. slå seg vrang, slå feil
    Eksempel
    • ryggen sviktet;
    • motet sviktet;
    • resonnementet sviktet;
    • alle prognoser sviktet
  3. være troløs (mot), ikke holde løfte
    Eksempel
    • svikte en venn;
    • svikte sine idealer

svikt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å gi etter, bøyelighet, elastisk motstand
    Eksempel
    • ha god svikt i knærne;
    • det var fenomenal svikt i springbrettet
  2. Eksempel
    • svikt i maskinen;
    • teknisk svikt;
    • svikt i hukommelsen;
    • menneskelig svikt

samsyn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

evne til å samordne synsinntrykk fra begge øynene
Eksempel
  • ved skjeling svikter samsynet

Nynorskordboka 1 oppslagsord

svikt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av svikte

Tyding og bruk

  1. det å bøye seg, gje etter;
    Døme
    • det var litt svikt i trebrua over elva;
    • ha god svikt i knea;
    • det var ein utruleg svikt i springbrettet
  2. Døme
    • menneskeleg svikt;
    • teknisk svikt;
    • svikt i maskinen;
    • svikt i minnet