Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
44 treff
Bokmålsordboka
21
oppslagsord
strenge
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
sette strenger på
Artikkelside
streng
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
strengr
,
betydning
4 etter
engelsk
string
Betydning og bruk
utspent snor
eller
metalltråd
Eksempel
bue
streng
, fele
streng
, klokke
streng
, løype
streng
i overført betydning
:
stemning
,
følelse
slå, spille på de nasjonale
strengene
;
røre ved de romantiske
strengene
i en
tråd-
eller
snorlignende del av noe
Eksempel
navle
streng
, rygg
streng
tynn stråle
Eksempel
etter tørken var fossen bare en tynn
streng
i edb: rekke av tegn som behandles som en enhet
Faste uttrykk
spille på mange strenger
være allsidig
Artikkelside
lyre
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
lyra
Betydning og bruk
(antikt) strengeinstrument med to armer mellom resonanskassa og et tverrtre og med opptil sju strenger
Eksempel
hun synger stev og spiller
lyre
klokkespill
(2)
, ofte brukt i musikkorps
Artikkelside
nerve
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
nervus
, opprinnelig ‘sene’
Betydning og bruk
streng
eller
bunt av strenger som forbinder hjernen og ryggmargen med kroppen ellers og formidler sanseinntrykk og bevegelsesimpulser
Eksempel
få en nerve i klem
som etterledd i ord som
balansenerve
hørselsnerve
synsnerve
i botanikk: streng i et blad som
blant annet
transporterer vann og andre stoffer
kjerne i noe
;
det vesentlige
Eksempel
nerven
i forslaget er kravet om likestilling
drivkraft
(2)
,
styrke
(
1
I
, 1)
;
inderlighet
;
spenning
(
1
I
, 3)
Eksempel
en film med nerve
;
det var
nerve
i spillet hennes
Faste uttrykk
gå på nervene
irritere noen sterkt
alt masset går meg på nervene
ha frynsete/tynnslitte nerver
være nervøs, særlig etter en påkjenning
ha nerver av stål
være kald og rolig uansett påkjenning
ha nerver
være nervøs
han hadde mye nerver før eksamen
ha sterke nerver
ikke lide av nervøsitet
ikke ha/eie nerver
være kald og rolig
hun har ikke nerver før kampen
;
vanligvis eier han ikke nerver når han opptrer
treffe en nerve
treffe noe viktig
filmen traff en nerve i befolkningen
Artikkelside
flygel
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
‘vinge’
Betydning og bruk
stort, vingeformet klaverinstrument med vannrette strenger
Eksempel
spille
flygel
;
ved
flyglet
satt den verdensberømte pianisten
Artikkelside
langeleik
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lang
og
leik
(
1
I)
Betydning og bruk
avlangt
strengeinstrument
med en streng til å spille melodien på og opptil sju strenger som klinger med
Artikkelside
mandolin
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
italiensk
,
diminutiv
av
mandola
‘slags strengeinstrument’
Betydning og bruk
strengeinstrument med fire par strenger som en spiller på med plekter
Artikkelside
klunke
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet med
klukke
;
lydord
Betydning og bruk
gi fra seg en klukkende lyd
;
klukke
Eksempel
tiuren
klunket
og saget
;
bekken
klunket
under snøen
;
det
klunker
på flaska
spille forsiktig
eller
amatørmessig på instrument med strenger
;
klimpre
Eksempel
klunke
litt på piano
;
klunke
og stryke på ei fele
Artikkelside
nøkkelharpe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tradisjonelt svensk strengeinstrument med bue, strenger og
nøkler
til å regulere tonehøyden med
Artikkelside
lire
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
;
samme opprinnelse som
lyre
Betydning og bruk
musikkinstrument med strenger som settes i sving av et hjul med sveiv
lirekasse
Artikkelside
Nynorskordboka
23
oppslagsord
streng
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
strengr
Tyding og bruk
utspent snor
eller
metalltråd
Døme
bogestreng
;
felestreng
;
hesjestreng
;
klokkestreng
;
linestreng
;
løypestreng
;
strekkje ein streng mellom to bjørker til klessnor
;
ha strengen på ei hes
reip til å dra garn
eller
not or sjøen med
dra nota etter strengen
i
overført tyding
:
kjensle
,
stemning
(
2
II)
slå, spele på dei nasjonale
el.
romantiske strengene
band, snor, tråd av organisk materiale
Døme
frøstreng
;
navlestreng
fin sprut, stråle av væske
Døme
ein streng av mjølk frå spenen
;
etter tørken var fossen berre ein tynn streng
Faste uttrykk
spele på mange strenger
vere allsidig
Artikkelside
nerve
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
nervus
, opphavleg ‘sene’
Tyding og bruk
streng
eller
bunt av strenger som går ut frå hjernen og ryggmergen og fører sanseinntrykk og rørsleimpulsar til og frå kroppen elles
Døme
skade ein nerve
som etterledd i ord som
balansenerve
isjiasnerve
synsnerve
i
botanikk
: streng i eit blad som mellom anna leier vatn og næringsstoff
kjerne i noko
;
hovudsak
Døme
nerven i framlegget er kravet om jamstilling
drivkraft
(2)
,
styrke
(
1
I
, 1)
;
lidenskap
(1)
;
spenning
(
1
I
, 3)
Døme
det er nerve i romanen
;
det var nerve i spelet hans
Faste uttrykk
gå på nervane
irritere nokon sterkt
den høge musikken går meg på nervane
ha frynsete/tynnslitne nervar
vere nervøs, særleg etter ei påkjenning
ha nervar av stål
vere kald og roleg når ein blir utsett for påkjenningar
ha nervar
vere nervøs
ho hadde nervar før talen
ha sterke nervar
ikkje lide av nervøsitet
ikkje ha/eige nervar
vere kald og roleg
eg har vanlegvis ikkje nervar når eg står på scena
;
ho åtte ikkje nervar
treffe ein nerve
treffe noko viktig
boka trefte ein nerve hjå lesarane
Artikkelside
langeleik
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lang
(
2
II)
og
leik
Tyding og bruk
avlangt
strengeinstrument
med ein streng til å spele melodien på og opptil sju strenger som kling med
Artikkelside
mandolin
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
,
diminutiv
av
mandola
‘slags strengeinstrument’
Tyding og bruk
strengeinstrument med oftast fire par strenger som ein spelar på med plekter
Artikkelside
lyre
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
lyra
Tyding og bruk
(antikt) strengeinstrument med to armar mellom resonanskassa og eit tverrtre og med opp til sju strenger
Døme
spele på lyre
klokkespel
(2)
, ofte brukt i musikkorps
Artikkelside
lire
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
;
same opphav som
lyre
(
1
I)
Tyding og bruk
strykeinstrument med strenger som blir sette i svingingar av eit hjul med handsveiv
lirekasse
Artikkelside
harpe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
harpa
Tyding og bruk
musikkinstrument med strenger i trekanta ramme
Døme
spele på harpe
Artikkelside
harpe
2
II
substantiv
hokjønn
harp
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
same opphav som
harpe
(
1
I)
Tyding og bruk
reiskap med parallelle strenger til reinsing og sortering av sand, grus og liknande
handsnøre med lodd og ein eller fleire fiskekrokar
;
jukse
(
1
I)
,
djupsagn
Døme
harpe eignar seg til fiske etter makrell, sei, torsk og lyr
Artikkelside
gigje
,
gige
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gígja
,
frå
lågtysk
;
truleg
samanheng
med
geie
og
gigle
Tyding og bruk
mellomaldersk strykeinstrument med 2-3 strenger
fele
Artikkelside
ustilt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ustemd
(1)
Døme
ustilte strenger
ustetta
Døme
ustilt hunger
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100