Avansert søk

44 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

strenge

verb

Betydning og bruk

sette strenger på

streng 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strengr, betydning 4 etter engelsk string

Betydning og bruk

  1. utspent snor eller metalltråd
    Eksempel
    • buestreng, felestreng, klokkestreng, løypestreng
    • i overført betydning:
    • stemning, følelse
      • slå, spille på de nasjonale strengene;
      • røre ved de romantiske strengene i en
  2. tråd- eller snorlignende del av noe
    Eksempel
    • navlestreng, ryggstreng
  3. tynn stråle
    Eksempel
    • etter tørken var fossen bare en tynn streng
  4. i edb: rekke av tegn som behandles som en enhet

Faste uttrykk

  • spille på mange strenger
    være allsidig

lyre 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av gresk lyra

Betydning og bruk

  1. (antikt) strengeinstrument med to armer mellom resonanskassa og et tverrtre og med opptil sju strenger
    Eksempel
    • hun synger stev og spiller lyre
  2. klokkespill (2), ofte brukt i musikkorps

nerve

substantiv hankjønn

Opphav

av latin nervus, opprinnelig ‘sene’

Betydning og bruk

  1. streng eller bunt av strenger som forbinder hjernen og ryggmargen med kroppen ellers og formidler sanseinntrykk og bevegelsesimpulser
    Eksempel
    • få en nerve i klem
  2. i botanikk: streng i et blad som blant annet transporterer vann og andre stoffer
  3. kjerne i noe;
    det vesentlige
    Eksempel
    • nerven i forslaget er kravet om likestilling
  4. Eksempel
    • en film med nerve;
    • det var nerve i spillet hennes

Faste uttrykk

  • gå på nervene
    irritere noen sterkt
    • alt masset går meg på nervene
  • ha frynsete/tynnslitte nerver
    være nervøs, særlig etter en påkjenning
  • ha nerver av stål
    være kald og rolig uansett påkjenning
  • ha nerver
    være nervøs
    • han hadde mye nerver før eksamen
  • ha sterke nerver
    ikke lide av nervøsitet
  • ikke ha/eie nerver
    være kald og rolig
    • hun har ikke nerver før kampen;
    • vanligvis eier han ikke nerver når han opptrer
  • treffe en nerve
    treffe noe viktig
    • filmen traff en nerve i befolkningen

flygel 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk ‘vinge’

Betydning og bruk

stort, vingeformet klaverinstrument med vannrette strenger
Eksempel
  • spille flygel;
  • ved flyglet satt den verdensberømte pianisten

langeleik

substantiv hankjønn

Opphav

av lang og leik (1

Betydning og bruk

avlangt strengeinstrument med en streng til å spille melodien på og opptil sju strenger som klinger med

mandolin

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk , diminutiv av mandola ‘slags strengeinstrument’

Betydning og bruk

strengeinstrument med fire par strenger som en spiller på med plekter

klunke

verb

Opphav

beslektet med klukke; lydord

Betydning og bruk

  1. gi fra seg en klukkende lyd;
    Eksempel
    • tiuren klunket og saget;
    • bekken klunket under snøen;
    • det klunker på flaska
  2. spille forsiktig eller amatørmessig på instrument med strenger;
    Eksempel
    • klunke litt på piano;
    • klunke og stryke på ei fele

nøkkelharpe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tradisjonelt svensk strengeinstrument med bue, strenger og nøkler til å regulere tonehøyden med

lire 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra gresk; samme opprinnelse som lyre

Betydning og bruk

  1. musikkinstrument med strenger som settes i sving av et hjul med sveiv

Nynorskordboka 23 oppslagsord

streng 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strengr

Tyding og bruk

  1. utspent snor eller metalltråd
    Døme
    • bogestreng;
    • felestreng;
    • hesjestreng;
    • klokkestreng;
    • linestreng;
    • løypestreng;
    • strekkje ein streng mellom to bjørker til klessnor;
    • ha strengen på ei hes
    • reip til å dra garn eller not or sjøen med
      • dra nota etter strengen
    • i overført tyding:
    • kjensle, stemning (2
      • slå, spele på dei nasjonale el. romantiske strengene
  2. band, snor, tråd av organisk materiale
    Døme
    • frøstreng;
    • navlestreng
  3. fin sprut, stråle av væske
    Døme
    • ein streng av mjølk frå spenen;
    • etter tørken var fossen berre ein tynn streng

Faste uttrykk

  • spele på mange strenger
    vere allsidig

nerve

substantiv hankjønn

Opphav

av latin nervus, opphavleg ‘sene’

Tyding og bruk

  1. streng eller bunt av strenger som går ut frå hjernen og ryggmergen og fører sanseinntrykk og rørsleimpulsar til og frå kroppen elles
    Døme
    • skade ein nerve
  2. i botanikk: streng i eit blad som mellom anna leier vatn og næringsstoff
  3. kjerne i noko;
    Døme
    • nerven i framlegget er kravet om jamstilling
  4. Døme
    • det er nerve i romanen;
    • det var nerve i spelet hans

Faste uttrykk

  • gå på nervane
    irritere nokon sterkt
    • den høge musikken går meg på nervane
  • ha frynsete/tynnslitne nervar
    vere nervøs, særleg etter ei påkjenning
  • ha nervar av stål
    vere kald og roleg når ein blir utsett for påkjenningar
  • ha nervar
    vere nervøs
    • ho hadde nervar før talen
  • ha sterke nervar
    ikkje lide av nervøsitet
  • ikkje ha/eige nervar
    vere kald og roleg
    • eg har vanlegvis ikkje nervar når eg står på scena;
    • ho åtte ikkje nervar
  • treffe ein nerve
    treffe noko viktig
    • boka trefte ein nerve hjå lesarane

langeleik

substantiv hankjønn

Opphav

av lang (2 og leik

Tyding og bruk

avlangt strengeinstrument med ein streng til å spele melodien på og opptil sju strenger som kling med

mandolin

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk , diminutiv av mandola ‘slags strengeinstrument’

Tyding og bruk

strengeinstrument med oftast fire par strenger som ein spelar på med plekter

lyre 1

substantiv hokjønn

Opphav

av gresk lyra

Tyding og bruk

  1. (antikt) strengeinstrument med to armar mellom resonanskassa og eit tverrtre og med opp til sju strenger
    Døme
    • spele på lyre
  2. klokkespel (2), ofte brukt i musikkorps

lire 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå gresk; same opphav som lyre (1

Tyding og bruk

  1. strykeinstrument med strenger som blir sette i svingingar av eit hjul med handsveiv

harpe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt harpa

Tyding og bruk

musikkinstrument med strenger i trekanta ramme
Døme
  • spele på harpe

harpe 2

substantiv hokjønn

harp 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

truleg same opphav som harpe (1

Tyding og bruk

  1. reiskap med parallelle strenger til reinsing og sortering av sand, grus og liknande
  2. handsnøre med lodd og ein eller fleire fiskekrokar;
    Døme
    • harpe eignar seg til fiske etter makrell, sei, torsk og lyr

gigje, gige

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gígja, frå lågtysk; truleg samanheng med geie og gigle

Tyding og bruk

  1. mellomaldersk strykeinstrument med 2-3 strenger

ustilt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ustilte strenger
  2. Døme
    • ustilt hunger