Artikkelside

Nynorskordboka

gigje, gige

substantiv hokjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ei gige	giga	giger	gigene
ei gigje	gigja	gigjer	gigjene

Opphav

norrønt gígja, frå lågtysk; truleg samanheng med geie og gigle

Tyding og bruk

mellomaldersk strykeinstrument med 2-3 strenger
fele