Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
177 treff
Bokmålsordboka
32
oppslagsord
steg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stige
(
2
II)
Betydning og bruk
skritt
Eksempel
gå med lange
steg
;
vinne fram
steg
for
steg
trinn i
dans
(1)
Eksempel
lære seg
stegene
Artikkelside
stege
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
skritte
Eksempel
stege
i vei
Artikkelside
stige
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stíga
Betydning og bruk
bevege seg med ett
eller
få skritt
Eksempel
stige
av sykkelen, hesten
;
vær så god, stig inn, stig på
;
stige
opp på talerstolen
;
stige
over gjerdet
;
stige
til hest
bevege seg oppover
Eksempel
sola
stiger
dag for dag
;
vannet steg
;
stige
til værs
;
veien
stiger
bratt oppover
;
temperaturen
stiger
;
nivået har steget
;
stige
i gradene
øke
,
vokse
(
2
II)
Eksempel
larmen steg og steg
;
prisene
stiger
;
stige
i verdi
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
i
stigende
grad
Faste uttrykk
stige fram
dukke opp, vise seg
Artikkelside
poeng
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
poenˊg
Opphav
av
fransk
point
;
fra
latin
Betydning og bruk
tallverdi brukt til måling og gradering
Eksempel
få 100
poenger
i pilkast
;
mangle to
poenger
på å komme inn på skolen
;
reallønnen steg to
poenger
;
taleren skåret mange
poenger
vesentlig eller slående moment
;
hovedsak, kjerne
Eksempel
poenget
er at politikken er forandret
;
en vits uten
poeng
Faste uttrykk
dele poeng
i idrett: spille uavgjort
tape på poeng
tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)
vinne/seire på poeng
vinne ved å ha oppnådd flest poenger (i idretter som boksing og bryting)
Artikkelside
onestep
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
vånˊstep
Opphav
fra
engelsk
, opprinnelig ‘ett steg’
Betydning og bruk
pardans i hurtig
²⁄₄
takt, beslektet med
foxtrot
(1)
Artikkelside
elge
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gå
eller
løpe med lange steg som en elg
Eksempel
han
elget
av gårde foran de andre
Faste uttrykk
elge seg inn/innpå
trenge seg innpå, legge an på
Artikkelside
kliv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
langt steg
;
klyv
Eksempel
komme løpende med lange kliv
;
ta spenstige kliv opp bakken
Artikkelside
klyv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
klyve
Betydning og bruk
skritt oppover eller et stykke bortover
;
steg
(1)
Eksempel
løperne kom opp bakken i lange, spenstige
klyv
Artikkelside
grad
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
gradus
‘skritt, trinn’
Betydning og bruk
steg
(1)
på en konkret eller abstrakt skala
;
nivå
(2)
,
utstrekning
(2)
,
monn
(2)
;
intensitet, styrke
Eksempel
i den
grad
en kan snakke om ytringsfrihet
;
landet har høy
grad
av selvforsyning
;
i hvilken
grad
er det tilrådelig?
saken var i høyeste grad alvorlig
som etterledd i ord som
vanskegrad
utviklingstrinn
,
rang
(
1
I)
,
nivå
Eksempel
embetseksamen av høyere
grad
;
en akademisk
grad
;
majors
grad
som etterledd i ord som
doktorgrad
generalsgrad
offisersgrad
i språkvitenskap
: betegnelse for formene positiv, komparativ
eller
superlativ av et adjektiv (
eller
adverb)
Eksempel
norske adjektiver bøyes i grad (lys – lysere – lysest) og genus
i matematikk
:
potens
(2)
Eksempel
en ligning av første, andre eller tredje grad har den ukjente i første, andre eller tredje potens
enhet for vinkelmål som svarer til
¹⁄₉₀
av en rett vinkel eller
¹⁄₃₆₀
av en sirkel
;
jamfør
gon
Eksempel
en vinkel på 60 grader
;
et vinkelmål på 60°
enhet som en meridian
eller
en parallellsirkel inndeles i
Eksempel
71 grader nord
;
Tromsø by ligger på 67° nord
som etterledd i ord som
breddegrad
lengdegrad
enhet for temperatur
Eksempel
vann koker ved 100 grader celsius (100 °C)
;
det er nesten 30 grader ute nå
Faste uttrykk
forhør av tredje grad
forhør under tortur
gå gradene
avansere steg for steg (i yrke
eller lignende
)
i/til en viss grad
delvis
jeg vil til en viss grad gi dem rett
stige i gradene
rykke opp
;
avansere
så til de grader
brukt forsterkende
;
veldig, innmari
han overdriver så til de grader
Artikkelside
klimakterisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
klimakter
‘steg’
;
jamfør
klimakterium
og
klimaks
Betydning og bruk
som gjelder
klimakteriet
Artikkelside
Nynorskordboka
145
oppslagsord
steg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stig
;
av
stige
(
2
II)
Tyding og bruk
det å flytte ein fot framover
Døme
gå med lange steg
;
lære seg stega i tango
;
ta eit avgjerande steg
–
gå til ei avgjerande handling
;
eit steg i rett lei
–
eit lite stykke i rett lei
avstand mellom fotefar, steg (1)
Døme
gå eit steg til sida
tverrtre til å trø på
grad
eller
punkt i ein skala
;
fase, stadium i ei utvikling
;
trinn
(
1
I)
Døme
alderssteg
;
lønssteg
Faste uttrykk
steg for steg
òg: litt etter litt, gradvis
ta steget fullt ut
ikkje stogge på halvvegen
Artikkelside
stege
stega
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
gå i
steg
(1)
;
ta lange steg
Døme
stege i veg
Faste uttrykk
stege opp
måle opp med steg
stege på
gå snøgt
stege ut
ta lange steg
Artikkelside
passere
passera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
og
tysk
;
av
latin
passus
‘steg’
Tyding og bruk
gå, fare forbi eller gjennom
Døme
passere i 70 kilometers fart
;
dei passerer bomstasjonen kvar dag
;
passere ei bru
;
passere målstreken
sjå bort frå
;
bli akseptert
;
oversjå
Døme
desse ytringane får passere som vrøvl
leggje bak seg eit skilje i alder, mengd eller liknande
Døme
ho passerte dei sytti
;
klokka passerte tolv
;
vi har passert fem millionar innbyggjarar i Noreg
bli behandla
Døme
framlegget har passert Stortinget
Faste uttrykk
la passere
ikkje bry seg om; gå med på, godkjenne
slikt kan ein ikkje la passere
passere revy
dukke opp i minnet
livet hans passerte revy
Artikkelside
primitiv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
‘først i sitt slag’
Tyding og bruk
som høyrer til eit tidlegare
eller
opphavleg steg i utviklinga
Døme
primitive dyreslag
;
primitivt jordbruk
enkel, ukomplisert
;
utan moderne hjelpemiddel
Døme
primitive metodar
;
ha ein primitiv utedo på hytta
brukt som
adverb
:
leve primitivt
banal
,
platt
(1)
;
forenkla, unyansert
;
gammaldags
Døme
ein primitiv debatt
;
ha eit primitivt kvinnesyn
Artikkelside
attover
preposisjon
Tyding og bruk
(bort)over mot baksida, bakre enden
;
bakover
Døme
gå attover dekket
;
sjå (seg) attover skuldra
;
støvskya stod attover vegen
om tildekking:
over
breie (kleda) attover seg
brukt som
adverb
:
bakover
Døme
falle attover
;
ta eit steg attover
;
halle seg attover i stolen
;
sjå (seg) attover
;
kjemme håret attover
;
det har vore usemje om grensene langt attover i tida
Faste uttrykk
gå attover
gå tilbake (i velstand, makt, evne
og liknande
)
;
gå til atters
det går attover med henne
Artikkelside
overordna
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er på eit høgare steg enn noko(n) anna(n) i eit system
;
som har
eller
gjev høg rang
eller
stor avgjerdsmakt
eller liknande
Døme
ei overordna stilling
brukt som
substantiv
:
helse på ein overordna
i
grammatikk
: som fungerer som kjerne i ordgruppe, setningsledd eller liknande
Døme
kjernen i ei ordgruppe er overordna heile gruppa og kan ha same syntaktiske funksjonen som ho
Artikkelside
over
preposisjon
Opphav
truleg av
lågtysk
ōver
;
jamfør
norrønt
yfir
og eldre nynorsk
yver
Tyding og bruk
i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn
;
høgare enn, større enn
;
motsett
under
(
2
II
, 1)
Døme
biletet heng over sofaen
;
ti meter over bakken
;
ho er over 30 år
;
vere over nokon i rang
;
herske over nokon
brukt som
adverb
:
bu i etasjen over
framfor
(1)
Døme
diktaren over alle diktarar
;
dette går over alle andre omsyn
ovanfrå og ned på
Døme
få ei bytte vatn over seg
;
eg ynskjer berre vondt over han
ovanpå
Døme
ha dyna over seg
;
kaste seg over ein motstandar
;
dei kasta seg over arbeidet
på overflata av
;
bortetter
,
langs
(2)
Døme
han strauk barnet over håret
;
breie høy ut over bakken
;
vere brun over heile kroppen
utanpå
Døme
ha frakk over dressen
på
eller
til den andre sida av
Døme
ro over fjorden
;
gå over fjellet
;
bu over gata
om
(
2
II
, 2)
,
via
Døme
reise frå Trondheim over Røros til Oslo
gjennom
(3)
Døme
halde ein tale over radio
vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
Døme
vatnet rann over bassengkanten
;
setje seg ut over lova
;
det går over min forstand
;
over evne
brukt som adverb:
koke over
meir enn
Døme
temperaturen er over 20 °
;
eg betaler ikkje over 1000 kr
;
by over nokon
til slutten av
;
gjennom (ei viss tid)
Døme
det leid langt over middag
;
bli buande vinteren over
brukt som adverb: slutt, til ende
uvêret dreiv over
;
framsyninga er over
brukt i uttrykk for kjensler
eller
annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
Døme
glede seg over livet
;
vere fornærma over noko
;
sørgje over nokon
;
låte vel over noko
brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
Døme
tenkje over noko
;
bli klar over kva som hende
;
preike over eit skriftord
;
lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
i samband med visse verb: i to stykke
Døme
sage over ein planke
;
file over ei jernstong
Faste uttrykk
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
kome over
støyte på
;
finne tilfeldig
dei kom over eit godt tilbod
leggje motgang eller krise bak seg
han kom aldri over at mora døydde så tidleg
over ende
ned frå oppreist stilling
;
hovudstups
, i koll
bjørka bles over ende
;
ho stupte over ende
;
bli slått over ende
;
føretaket gjekk over ende
over laget
meir enn vanleg, overlag
over og ut
uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
slutt for godt
no er det over og ut for verksemda
snakke over seg
tale i ørska
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
vake over
ha jamt tilsyn med
dei vakte over han gjennom natta
Artikkelside
oktav
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘den åttande’
Tyding og bruk
i
musikk
: åttande tone i ein
diatonisk skala
i musikk: intervall på åtte steg
oktavformat
parade
(3)
i fekting
Artikkelside
for
6
VI
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr, fyrir
;
jamfør
føre
(
3
III)
Tyding og bruk
framfor
(1)
,
nær
(
2
II)
Døme
stå for døra
;
stå for tur
;
midt for nasen på dei
;
stire fram for seg
;
halde for nasen
;
liggje for døden
;
for bordenden
;
ha for handa
;
møte for retten
;
bind for auga
;
suse for øyra
;
det svartna for auga
brukt som adverb
sjå seg for
;
ta seg for
i høve til
Døme
aust for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til høgre for vindauget
til støtte
eller
gagn for
Døme
er du for eller imot?
eg er for å gå dit
;
tale for noko
;
streve for noko
;
leve og ande for jobben
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
kan du vaske bordet for meg?
eg har rydda for deg
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
godt for helsa
;
det er viktig for mora
;
dette blir vanskeleg for meg
;
det same gjeld for alle
;
vere blind for farane
;
til glede for dei
;
gjere det lett for kvarandre
;
for moro skuld
;
gå tom for bensin
;
passe seg for ulven
;
ord for dagen
med føremål om
Døme
leggje seg for å kvile
;
gå heim for å ete
;
delta for å vinne
;
dra til fjells for å gå på ski
;
gå på skulen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringje for å spørje om råd
på grunn av
Døme
vere kjend for bøkene sine
;
få straff for noko
;
ikkje sove for bråket
;
kva græt du for?
som er meint for, tiltenkt
Døme
fysikk for grunnskulen
;
politikk for folk flest
;
stønad for sjuke
;
tankar for ei anna tid
sett ut ifrå, i relasjon til
;
med tanke på
Døme
vere klok for alderen
;
det er kaldt for årstida
ved tildeling av eigenskap eller identitet
;
som
(
2
II
, 2)
Døme
døype guten for Ola
;
ta for god fisk
;
gje seg ut for rikmann
;
rekne for intelligent
;
finne for godt å reise
;
ha for vane
;
for eksempel
;
seie for visst
i uttrykk for måte eller reiskap
Døme
grave for hand
;
jobbe for eiga maskin
;
liggje for anker
;
gå for full fart
i uttrykk for tid
Døme
for lenge sidan
;
for to år sidan
;
dei drog for to minutt sidan
i uttrykk for rekkjefølgje
Døme
for det første
;
for tredje gong
;
steg for steg
;
time for time
i uttrykk for pris eller vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Døme
100 kroner for jakka
;
betale fleire tusen kroner for billetten
;
det er dyrt for eit teppe
;
ikkje for alt i verda
mest i faste uttrykk: i staden for
Døme
få steinar for brød
;
rette bakar for smed
;
få syn for segn
i spørjesetningar
Døme
kva for hus er dette?
kva for nokon?
kva for ein sykkel har du?
i utrop:
Døme
for eit vêr!
for ein triveleg person!
no kjem du her, for pokker!
for svarte svingande!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Døme
kjøpe for mykje mat
;
reint for gale
;
halde seg for god til slikt
;
ikkje vite for vel
;
sove for lenge
;
det er for seint no
;
det kjem for få folk
;
det er for langt å gå
Faste uttrykk
for det om
fordi om, jamvel om
eg kan vel dra for det om du blir heime?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi
trass i
;
likevel
det gjekk bra for det
Artikkelside
pace
1
I
,
peis
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
peis
Opphav
gjennom
engelsk
‘steg, gang, fart’
Tyding og bruk
tempo (i løp eller ritt)
hjelp til å halde høgt tempo i
løp
(2)
eller ritt
;
draghjelp
(1)
Døme
få
pace
;
gje
pace
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100