Bokmålsordboka
skritte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skritte | skritter | skritta | har skritta | skritt! |
| skrittet | har skrittet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skritta + substantiv | skritta + substantiv | den/det skritta + substantiv | skritta + substantiv | skrittende |
| skrittet + substantiv | skrittet + substantiv | den/det skrittede + substantiv | skrittede + substantiv | |
| den/det skrittete + substantiv | skrittete + substantiv | |||
Betydning og bruk
gå i skritt (1);
Faste uttrykk
- skritte oppmåle opp i skritt
- skritte pågå fortere
- skritte utta lange skritt