Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

sky 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ský femininum

Betydning og bruk

  1. tett samling av vanndråper eller iskrystaller i atmosfæren
    Eksempel
    • tunge skyer samlet seg ute i horisonten;
    • tordensky, uværssky, godværssky;
    • sveve oppe i skyeneogså: ikke ha noen føling med virkeligheten
  2. tett samling av røyk, støv og lignende
    Eksempel
    • en sky av damp;
    • en sky av mygg;
    • håret stod i en sky rundt hodeti et brus

Faste uttrykk

  • heve til skyene
    rose sterkt
  • i vilden sky
    (juble, rope, skråle) så det lyder høyt og vilt
  • oppe i skyene
    svært lykkelig, i den sjuende himmel; uten føling med virkeligheten
  • som falt ned fra skyene
    svært forundret, himmelfallen

sky 2

substantiv hankjønn

Opphav

av sky (3

Betydning og bruk

sjelden: frykt, forlegenhet
Eksempel
  • ha sky for noe

nøste 2

verb

Betydning og bruk

  1. vinde opp tråd til nøste (1, 1)
    Eksempel
    • nøste opp garn
  2. i overført betydning: finne ut av, få klarhet i
    Eksempel
    • politiet har begynt å nøste opp tråder i saken;
    • hun nøstet seg gjennom de gamle regnskapene;
    • jeg prøvde å nøste litt i historien

Faste uttrykk

  • nøste seg sammen
    klumpe seg sammen;
    krølle seg sammen
    • kattungene nøstet seg sammen;
    • skyene nøster seg sammen

nøste seg sammen

Betydning og bruk

klumpe seg sammen;
krølle seg sammen;
Se: nøste
Eksempel
  • kattungene nøstet seg sammen;
  • skyene nøster seg sammen

bunke seg opp

Betydning og bruk

hope seg opp;
Se: bunke
Eksempel
  • skyene bunker seg opp i horisonten

spjære 2

verb

Opphav

av norrønt spjǫrr ‘tøystrimmel’

Betydning og bruk

flenge, rive i stykker
Eksempel
  • spjære (opp) skjorta si;
  • skyene ble spjæret av lyn

skyhøy, skyhøg

adjektiv

Betydning og bruk

svært høy;
som rager mot skyene
Eksempel
  • være skyhøy favoritt;
  • skyhøye priser

skydrag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

drag, drift i skyene

bunke 3

verb

Betydning og bruk

  1. legge sammen i bunke (1
    Eksempel
    • bunke sammen gamle aviser

Faste uttrykk

  • bunke seg opp
    hope seg opp
    • skyene bunker seg opp i horisonten

Nynorskordboka 10 oppslagsord

sky 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ský n; kanskje samanheng med skjå (2

Tyding og bruk

  1. tett samling av vassdropar eller iskrystallar i atmosfæren
    Døme
    • godvêrssky;
    • toresky;
    • uvêrssky;
    • det samla seg mørke skyer i vest;
    • sveve oppe i skyeneòg: ikkje ha kontakt med røyndomen
  2. tett samling av røyk, støv og liknande
    Døme
    • røyksky;
    • støvsky;
    • ei sky av damp;
    • ei sky av mygg;
    • håret stod i ei sky rundt hovudet hennar

Faste uttrykk

  • ikkje ei sky på himmelen
    klarvêr; problemfri tilstand
  • oppe i skyene
    svært lykkeleg
  • rose opp i skyene
    gje (altfor) sterke lovord

nyste 2, nøste 2

nysta, nøsta

verb

Tyding og bruk

  1. vinde tråd til nyste (1, 1)
    Døme
    • nyste opp garn
  2. i overført tyding: finne ut av, få klart
    Døme
    • politiet har teke til å nyste opp trådane i saka;
    • journalisten nystar opp i historia;
    • han nysta seg gjennom den gamle historia

Faste uttrykk

  • nyste seg saman
    klumpe seg saman;
    krølle seg saman
    • skyene nystar seg saman;
    • ungene nysta seg saman

nyste seg saman

Tyding og bruk

klumpe seg saman;
krølle seg saman;
Sjå: nyste
Døme
  • skyene nystar seg saman;
  • ungene nysta seg saman

mørk

adjektiv

Opphav

norrønt myrkr

Tyding og bruk

  1. som er utan lys;
    lite eller ikkje opplyst;
    motsett lys (2, 2)
    Døme
    • mørke haustkveldar;
    • det blir tidleg mørkt;
    • det var stummande mørkt i kjellaren;
    • eg må gå før det blir mørkt
  2. om farge: som nærmar seg svart
    Døme
    • ho hadde mørkt hår og brune auge;
    • eg liker best mørke fargar;
    • dei fleste hadde mørke dressar i gravferda;
    • det kjem mørke skyene inn frå vest
    • brukt som adverb:
      • han er mørk blond;
      • vi har kjøpt ein mørk grøn sofa
  3. om lyd: som ligg lågt på toneskalaen;
    Døme
    • mørke og lyse tonar;
    • han har ei mørk røyst
  4. Døme
    • mørke utsikter;
    • eit mørkt punkt i historia;
    • forskaren teikna eit mørkt bilete av framtida;
    • vi prøver å halde motet oppe, sjølv i dei mørkaste stundene
    1. brukt som adverb:
      • det såg mørkt ut for henne;
      • dei såg mørkt på framtida i bransjen
  5. Døme
    • den mørke mellomalderen

Faste uttrykk

  • eit mørkt kapittel
    ei vond hending eller sak
    • eit mørkt kapittel i kolonihistoria;
    • sesongen vart eit mørkt kapittel for laget

formørkje, formørke

formørkja, formørka

verb

Opphav

av for- (2

Tyding og bruk

  1. gjere mørkare;
    Døme
    • skyene formørkte himmelen
  2. stengje utsikta til ei lyskjelde;
    skugge for
    Døme
    • månen formørkjer sola
  3. i overført tyding: gjere dyster og trist
    Døme
    • formørkje tilværet;
    • tida vart formørkt av krig;
    • du må ikkje la dette formørkje livet ditt

Tor med hamaren

Tyding og bruk

i norrøn mytologi: toreguden, ofte brukt om torevêr;
Sjå: hamar
Døme
  • med desse mørke skyene er nok ikkje Tor med hamaren langt unna

hamar 1, hammar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hamarr ‘stein’

Tyding og bruk

  1. bratt bergvegg, knaus
    Døme
    • fare over haug og hamar
  2. handreiskap med lett skaft og tungt slaghovud til å banke med
    Døme
    • slå i spikaren med ein hamar;
    • med hamar og tong;
    • øksehovudet kan brukast som hamar
  3. mekanisk driven bankereiskap
  4. i musikk: filtkledd treklubbe på klaver som slår mot ein streng når den tilsvarande tangenten blir trykt ned;
    jamfør hamarklaver
  5. i anatomi: det ytste av dei tre små beina i mellomøyret;

Faste uttrykk

  • hamar og sigd
    kommunistisk symbol
  • kome under hamaren
    bli seld på auksjon (der sal blir markert med eit hamarslag)
  • Tor med hamaren
    i norrøn mytologi: våpenet til toreguden
    • med desse mørke skyene er nok ikkje Tor med hamaren langt unna

skyhøg

adjektiv

Tyding og bruk

som rekk mot skyene;
svært høg
Døme
  • skyhøge bygningar;
  • skyhøge prisar

skydrag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

drag, rørsle i skyene av vinden

bløme

bløma

verb

Opphav

av blom (2

Tyding og bruk

  1. stå med utsprungne blomar;
    Døme
    • heggen blømer i juni
  2. vere livskraftig og i utvikling;
    Døme
    • kulturlivet blømer
  3. vere raud;
    lyse raudt
    Døme
    • skyene blømer

Faste uttrykk

  • bløme av
    slutte å bløme (etter at blomane har visna)
    • magnoliaen er i ferd med å bløme av
  • bløme fram
    vekse fram
    • nye idear som blømde fram
  • bløme opp
    • kome i kraftig vekst;
      vekse fram
      • algar som blømer opp om sommaren;
      • turismen blømde opp
    • kome i ein tilstand av trivsel, velvære eller liknande
      • ho blømde opp når ho fekk vere med i arbeidet