Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

seile, segle

verb

Opphav

norrønt sigla

Betydning og bruk

  1. bevege seg ved hjelp av seil og vind
    Eksempel
    • et skip seilte forbi;
    • skuta seiler godt
    • reise, frakte med seilfartøy
      • seile langs hele kysten;
      • vil du seile meg over fjorden?
    • gå i fart
      • han seilte i fem år som stuert;
      • båten seiler på Sør-Amerika
    • navigere, styre (2
      • seile etter landemerker
  2. flyte, drive (med vind og strøm)
    Eksempel
    • stokken seilte nedover elva
  3. Eksempel
    • en ørn seilte høyt oppe i det blå
  4. Eksempel
    • han gikk over ende og seilte bortover isen
  5. i presens partisipp:;
    bevege seg verdig
    Eksempel
    • fruen kom seilende inn
  6. Eksempel
    • seile over ende

Faste uttrykk

  • la seile sin egen sjø
    overlate til seg selv
  • seile i medvind
    også: ha medgang
  • seile inn
    tjene ved fraktinntekt

segl 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin sigillum, diminutiv av signum ‘tegn’

Betydning og bruk

  1. avtrykk i lakk, voks, metall eller papir som er festet til et dokument for å bekrefte at det er ekte
    Eksempel
    • sette sitt segl under et dokument;
    • bryte seglet på et brev;
    • min munn er lukket med sju segljeg røper ingenting
  2. seglstempel, signet
    Eksempel
    • kongens segl

seil 2, segl 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt segl

Betydning og bruk

  1. stor duk på fartøy som tjener til å drive det fram ved hjelp av vinden
    Eksempel
    • sette, heise seil;
    • være under seilunderveis, på reise;
    • for fulle seilmed alle seil utspent av vinden;
    • berge, minske, reve, stryke seilta inn eller minske seilføringen
  2. (ut)spent duk, presenning som brukes for å fange opp noe eller til vern mot noe
    Eksempel
    • brannseil, solseil

Faste uttrykk

  • ha vind i seilene
    også: ha medgang

Nynorskordboka 21 oppslagsord

segle 2, sigle 3

segla, sigla

verb

Opphav

norrønt sigla

Tyding og bruk

  1. kome seg fram, flytte seg med hjelp av segl og vind
    Døme
    • skuta seglar godt;
    • skipet segla forbi
    • frakte, reise med seglbåt
      • segle langs heile kysten
    • navigere, styre (2
      • segle etter landemerke
    • gå i fart
      • han segla i fem år som stuert;
      • båten segla på Sør-Amerika;
      • segle i medvindòg: ha medgang;
      • kan du segle meg over fjorden;
      • segle til sjøs
  2. drive, flyte (med vind og straum)
    Døme
    • stokken segla nedover elva
  3. fare glidande eller svivande gjennom lufta;
    flyte på vengene
    Døme
    • ørna segla høgt oppe på himmelen
  4. Døme
    • han ramla og segla heile bakken ned på bakenden
  5. skri vørdeleg
    Døme
    • frua kom seglande inn i sid kjole
  6. Døme
    • segle over ende

Faste uttrykk

  • segle frampå
    renne på grunn
  • segle inn
    tene på fraktinntekter
  • segle sin eigen sjø
    overlate til seg sjølv

segl 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin sigillum diminutiv av signum ‘teikn’

Tyding og bruk

  1. avprent i lakk, voks eller papir som er festa til eit dokument for å stadfeste at det er ekte
    Døme
    • setje seglet sitt under eit dokument;
    • bryte seglet på eit brev
    • i litterært mål:
      • segl er sette for min munneg fortel ingen ting
  2. stempel med segl (1, 1)

segl 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt segl

Tyding og bruk

  1. i sjømannsspråk: oppspent duk som fangar opp vind og driv fartøyet fram
    Døme
    • heise, setje segl;
    • berge, stryke seglta inn, minke seglføringa;
    • for fulle segl;
    • få, ha vind i seglaòg overf: få, ha medgang
  2. (ut)spent duk, presenning som skal fange opp noko, eller som skal verne mot noko
    Døme
    • brannsegl;
    • solsegl

segle 1, sigle 1

substantiv hokjønn

Opphav

av segl (2

Tyding og bruk

rom der masta står

jambrei

adjektiv

Tyding og bruk

like brei
Døme
  • segla er sydde saman av jambreie dukar

låre

låra

verb

Opphav

av engelsk lower ‘gjere lågare’

Tyding og bruk

fire (2, 1) (med talje eller liknande)
Døme
  • låre segla;
  • låre båten på vatnet

krigsseglar, krigssiglar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som seglar eller har segla i utanriksfart under ein krig
Døme
  • arbeidet for å gje krigsseglarane oppreising

kapp 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kapp; samanheng med kamp (1

Faste uttrykk

  • i kapp
    om kapp
    • dei glisa i kapp med solskinet
  • om kapp
    for å kappast
    • dei segla om kapp langs kysten

om kapp

Tyding og bruk

for å kappast;
Sjå: kapp
Døme
  • dei segla om kapp langs kysten

brase 1

brasa

verb

Opphav

gjennom nederlandsk, frå fransk; jamfør bras (1

Tyding og bruk

svinge ei (2, 2) med brasane (1;
stille rærne slik at vinden fell på segla attanfrå