Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

ruge

verb

Opphav

egentlig ‘sitte sammenkrøpet’

Betydning og bruk

  1. klekke (ut)
    Eksempel
    • ruge (på) eggene;
    • ruge ut kyllinger
    • i overført betydning:
      • ruge ut en listig plan
  2. ligge trykkende (over)
    Eksempel
    • tunge skyer ruget over åsene;
    • mørket ruget over landet
    • ligge, vokte (på)
      • ruge over pengene sine;
      • ruge over, på en hemmelighet

hekke

verb

Opphav

av tysk hecken

Betydning og bruk

om fugl: bygge reir og legge og ruge ut egg
Eksempel
  • vipa hekker opp til vel 1000 moh.

klekke

verb

Opphav

norrønt klekja

Betydning og bruk

  1. bringe fram yngel av egg eller rogn;
    Eksempel
    • klekke egg;
    • klekke ut egg
  2. i overført betydning: pønske ut
    Eksempel
    • klekke ut en lur plan

kuvøse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra fransk , av couver ‘ruge’

Betydning og bruk

lukket, spesialbygd seng for spedbarn som er født for tidlig eller er alvorlig syke
Eksempel
  • ligge i kuvøse

inkubasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av incubare ‘ligge i eller på, ruge ut’

Betydning og bruk

i medisin: et smittestoffs utviklingsprosess i inkubasjonstiden

utruging, utrugning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i overført betydning: det å pønske ut;
det å ruge ut
Eksempel
  • utruging av skumle planer

rugg

substantiv hankjønn

Opphav

av rugge (2 eller beslektet med i dialekter ruge ‘(møkk-)klump’

Betydning og bruk

stort, kraftig menneske eller dyr
Eksempel
  • en svær rugg av en okse

rugekasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kasse til å ruge i;
i overført betydning: utklekkingsanstalt
Eksempel
  • en rugekasse for radikale elementer

eggvær

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør vær (2

Betydning og bruk

sted der sjøfugl pleier å ruge (og folk kan sanke egg)
Eksempel
  • et fredet eggvær

Nynorskordboka 14 oppslagsord

ruge 2

ruga

verb

Opphav

eigenleg ‘sitje samankropen’

Tyding og bruk

  1. klekkje (ut), bre (2, 4)
    Døme
    • ruge (på) egga;
    • ruge ut kyllingar;
    • ruge ut ein listig plan
  2. liggje trykkjande (over)
    Døme
    • tunge skyer ruga over åsen
    • vakte over
      • ruge over pengane sine;
      • ruge over, på ein løyndom

ruge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hrúga

Tyding og bruk

hekke 2

hekka

verb

Opphav

av tysk hecken

Tyding og bruk

om fugl: byggje reir og leggje og ruge ut egg
Døme
  • havørna hekkar langs kysten mellom Sogn og Finnmark

klekkje, klekke 2

klekkja, klekka

verb

Opphav

norrønt klekja

Tyding og bruk

  1. få fram avkom or egg, rogn med varme;
  2. i overført tyding: pønske ut, ha i emning
    Døme
    • klekkje ut ein plan

kuvøse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå fransk , av couver ‘ruge’

Tyding og bruk

lukka, spesialbygd seng for spedbarn som er fødde for tidleg eller er alvorleg sjuke
Døme
  • liggje i kuvøse

inkubasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av incubare ‘liggje i eller på, ruge ut’

Tyding og bruk

i medisin: utviklingsprosess som går føre seg med eit smittestoff i inkubasjonstida

rugeegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i al av fugl: befrukta egg til å ruge avkom av

ruke 1

substantiv hokjønn

Opphav

truleg av norrønt hrúga; samanheng med ruge (1 og rauk

Tyding og bruk

  1. klatt av dyreekskrement, rue (1, 2)
    Døme
    • kuruke

rugg

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje samanheng med rugge (2 og ruge (1

Tyding og bruk

stort, kraftig menneske eller dyr
Døme
  • ein svær rugg av ein okse

rugemaskin

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

apparat til å ruge ut kyllingar i