Bokmålsordboka
utruging, utrugning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utruging | utrugingen | utruginger | utrugingene |
| en utrugning | utrugningen | utrugninger | utrugningene | |
| hunkjønn | ei/en utruging | utruginga | utruginger | utrugingene |
| ei/en utrugning | utrugninga | utrugninger | utrugningene | |
Betydning og bruk
i overført betydning: det å pønske ut;
det å ruge ut
Eksempel
- utruging av skumle planer