Bokmålsordboka
utruging, utrugning
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utruging | utrugingen | utruginger | utrugingene |
| en utrugning | utrugningen | utrugninger | utrugningene | |
| hunkjønn | ei/en utruging | utruginga | utruginger | utrugingene |
| ei/en utrugning | utrugninga | utrugninger | utrugningene | |
Betydning og bruk
det å ruge ut (1)
Eksempel
- utruging av kyllinger