Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
52 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

rote 1

verb

Betydning og bruk

slå rot
Eksempel
  • plantene har rotet seg godt
Artikkelside

rote 2

verb

Opphav

norrønt róta

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • grisen roter i jorda;
    • rote i veska etter noe;
    • rote opp noe
  2. gjøre uryddig, lage rot (2
    Eksempel
    • ikke rot i mine saker!
    • rote seg opp i ubehageligheter

Faste uttrykk

  • rote sammen
    røre, blande sammen
Artikkelside

rot 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rót

Betydning og bruk

  1. den delen av en plante som går ned i jorda
    Eksempel
    • bjørka har lange røtter;
    • skogen råtnet på rot;
    • fra rot til topp – fra nederst til øverst
  2. Eksempel
    • tannrot, tungerot, hårrot
  3. fast tak, grunnlag
    Eksempel
    • planen har ikke rot i virkeligheten
    • opphav, kilde
      • rota til alt vondt;
      • hans ideer slo rot mellom folket – festet seg, fant grobunn
  4. i matematikk: tall som multiplisert med seg selv gir vedkommende tall
    Eksempel
    • roten av, til et tall – tall som multiplisert med seg selv gir vedkommende tall;
    • roten av 16 er 4
  5. i språkvitenskap: det felles element som er bærer av grunnbetydningen for alle ord som hører til en ordfamilie;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha sin rot i
    stamme fra
  • rykke opp med rota
    ta bort fra grunnen av, utrydde
Artikkelside

rot 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av rote (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • alt var i et eneste rot;
  • når han foretar seg noe, blir det bare rot
Artikkelside

n-te-rot, n.-rot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør rot (1 i betydingen ‘matematisk konsept’

Betydning og bruk

tall som ganget med seg selv n ganger blir et annet gitt tall
Eksempel
  • om tallet er 9 og n er lik 2, er n-te-rota 3
Artikkelside

ljå

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lé, genitiv ljá

Betydning og bruk

  1. redskap med et skarpt jern- eller stålblad festet på et skaft, brukt til å skjære gress eller korn av rota med
    Eksempel
    • slå gresset med ljå

Faste uttrykk

  • mannen med ljåen
    døden framstilt som et beinrangel med ljå
Artikkelside

apikal vekst

Betydning og bruk

i botanikk: vekst ut fra spissen av stengelen, rota (1;
Se: apikal
Artikkelside

stengel

substantiv hankjønn

Opphav

tysk; lavtysk egentlig ‘liten stang’

Betydning og bruk

del av plante over rota som bærer blad og blomst
Artikkelside

snuppe 2

verb

Opphav

jamfør snubbe

Betydning og bruk

skjære, knipe av
Eksempel
  • maskinen snupper stråene ved rota;
  • snuppe av noe, snuppe noe av
Artikkelside

røske

verb

Opphav

norrønt ryskja; samme opprinnelse som ruske (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • røske av noe;
  • røske opp med rota
Artikkelside

Nynorskordboka 34 oppslagsord

rote 2

rota

verb

Opphav

norrønt róta

Tyding og bruk

  1. Døme
    • grisen rotar i jorda;
    • rote i veska etter noko;
    • rote opp noko
  2. gjere uryddig, lage rot (2;
    halde på med ureinsleg eller ufjelgt arbeid;
    hefte bort tida
    Døme
    • ikkje rot i mine saker!
    • refleksivt:
      • rote seg opp i vanskar

Faste uttrykk

  • rote i hop
    røre, blande saman
Artikkelside

rot 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rót

Tyding og bruk

  1. bunden form eintal: den delen av ei plante som går ned i jorda;
    plante med særleg godt utvikla underjordisk del
    Døme
    • gulrot;
    • knipperot;
    • kålrot;
    • tepperot;
    • tyrirot;
    • bjørka har lange røter;
    • avleggjaren slo rot;
    • skogen rotna på rot;
    • frå rot til topp – frå nedst til øvst
  2. Døme
    • hårrot;
    • tannrot;
    • tungerot
  3. fast tak, grunn(lag);
    Døme
    • planen har ikkje rot i røyndomen;
    • rota til alt vondt;
    • tankane slo rot – festa seg, fekk grobotn
  4. i matematikk: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin eller fleire gonger)
    Døme
    • kvadratrot;
    • kubikkrot;
    • rota av 16 er 4
  5. i språkvitskap: sams element som orda i ein ordfamilie har opphav i; jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha si rot i
    stamme frå
  • rykkje opp med rota
    utrydde, fjerne for godt
Artikkelside

rot 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rót; av rote (2

Tyding og bruk

Døme
  • alt var i eit einaste rot;
  • rot og røre
Artikkelside

rot 3, ròt 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør islandsk rot

Tyding og bruk

Artikkelside

rot 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hrót

Tyding og bruk

ope rom under mønet i eit hus
Artikkelside

n-te-rot, n.-rot

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør rot (1 i tydinga ‘matematisk konsept’

Tyding og bruk

talet som gonga med seg sjølv n gonger blir eit anna gjeve tal
Døme
  • om talet er 9 og n er lik 2, er n-te-rota 3
Artikkelside

helme 2

helma

verb

Tyding og bruk

skjere av kornstråa i ei viss høgd frå rota;
setje att helme (1
Artikkelside

hale 2

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lågtysk hall ‘tørr, mager’

Tyding og bruk

  1. alfure som har vakse seint og er tørka på rota
Artikkelside

halme

halma

verb

Tyding og bruk

  1. skjere kornstråa i ei viss høgd frå rota
    Døme
    • halme for høgt
  2. leggje halm på jorda til vern eller rotning
    Døme
    • halme ertene
Artikkelside

lediggang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å gå ledig (2)
Døme
  • lediggang er rota til alt vondt
Artikkelside
Side 1 av 4