Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
74 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

protestere

verb

Opphav

av latin protestari ‘erklære offentlig’

Betydning og bruk

  1. komme med innvendinger eller gjøre innsigelser;
    i ord eller handling gi til kjenne at en tar avstand fra noe
    Eksempel
    • jeg protesterer mot saksbehandlingen
  2. foreta protest (2) av en veksel
Artikkelside

opprøre

verb

Betydning og bruk

  1. få til å protestere;
    Eksempel
    • at folk blir behandlet ulikt, opprører rettferdighetssansen min
  2. vekke moralsk harme eller avsky
    Eksempel
    • slik framferd opprører de fleste
    • brukt som adjektiv:
      • arbeidsforholdene var opprørende;
      • være opprørt over en urettferdighet
Artikkelside

opphevelse

substantiv hankjønn

Opphav

av oppheve , med foreldret betydning ‘protestere’

Betydning og bruk

det å gjøre slutt på
Eksempel
  • vurdere en opphevelse av forbudet

Faste uttrykk

  • gjøre opphevelser
    komme med innvendinger
    • fylkesmannen gjorde opphevelser
Artikkelside

protestflagg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. flagg som heises under en kappseilas som tegn på at en protesterer mot en konkurrent
  2. flagg som heises som protest eller bæres i en demonstrasjon eller lignende for å protestere mot noe
    Eksempel
    • demonstranter med røde og hvite protestflagg samlet seg til en massemønstring
Artikkelside

protestant

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med protestere

Betydning og bruk

  1. person som hører til et protestantisk kirkesamfunn
  2. person som (stadig) protesterer mot noe
Artikkelside

protest

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin; av protestere

Betydning og bruk

  1. det å gi til kjenne i ord eller handling at en tar avstand fra noe;
    Eksempel
    • nedlegge protest mot en avgjørelse;
    • lederen gikk i protest mot styrevedtaket
  2. offentlig erklæring om at en veksel ikke er blitt akseptert eller betalt i rett tid
    Eksempel
    • protester opptas i regelen av notarius publicus
Artikkelside

ta til motmæle

Betydning og bruk

protestere, opponere;
Artikkelside

mukke

verb

Opphav

av lavtysk mucken ‘snakke med halvåpen munn’; jamfør mule (1

Betydning og bruk

gjøre innvendinger;
kny (2, protestere;
mumle misfornøyd
Eksempel
  • ta imot ordrer uten å mukke;
  • hun gjorde alt hun ble bedt om, uten å mukke
Artikkelside

motmæle

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mæle (2

Betydning og bruk

ytring mot noe;
innvending, motsigelse (1)
Eksempel
  • ikke godta noe uten motmæle

Faste uttrykk

  • ta til motmæle
    protestere, opponere
Artikkelside

mæle 3

verb

Opphav

norrønt mæla; av mål (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • han mælte ikke et ord

Faste uttrykk

  • mæle imot
    si imot;
    protestere, innvende
Artikkelside

Nynorskordboka 36 oppslagsord

protestere

protestera

verb

Opphav

av latin protestari ‘kunngjere offentleg’

Tyding og bruk

  1. seie seg usamd i;
    kome med innvendingar mot eller ta avstand frå
    Døme
    • protestere mot overgrep og urett;
    • protestere på saksførehavinga
  2. ta opp protest (2) for manglande betaling
Artikkelside

opprøre

opprøra

verb

Tyding og bruk

  1. få til å protestere;
    Døme
    • dette opprører meg veldig
  2. vekkje moralsk harme eller avsky
    Døme
    • slik framferd opprører dei fleste
    • brukt som adjektiv:
      • ei opprørande forteljing;
      • vere opprørt over urettferd
Artikkelside

protestflagg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. flagg som blir heist under kappsegling som teikn på at ein protesterer mot ein konkurrent
  2. flagg som blir heist eller bore i ein demonstrasjon eller liknande for å protestere mot noko
    Døme
    • delegasjonen markerte med ei stille oppstilling med protestflagg
Artikkelside

protestant

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med protestere

Tyding og bruk

  1. person som høyrer til eit protestantisk kyrkjesamfunn
  2. person som (stendig) protesterer mot noko
Artikkelside

protest

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; av protestere

Tyding og bruk

  1. det å markere i ord eller handling at ein er usamd i noko;
    Døme
    • gå i protest;
    • ein desperat protest
  2. offentleg fråsegn om at ein veksel ikkje er akseptert eller betalt i rett tid
    Døme
    • ta opp protest hos notarius publicus
Artikkelside

protestvise

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vise som ein syng for å protestere, særleg mot overgrep, krig eller sosial urettferd
Artikkelside

ta til motmæle

Tyding og bruk

protestere, opponere;
Sjå: motmæle
Artikkelside

mukke 2

mukka

verb

Opphav

av lågtysk mucken ‘snakke med halvopen munn’; jamfør mule (1

Tyding og bruk

kome med innvendingar;
kny (2, protestere;
mumle misnøgd
Døme
  • mukke imot;
  • ta imot ordrar utan å mukke;
  • ho mukka om at ho ikkje ville bli med
Artikkelside

motmæle

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mæle (2

Tyding og bruk

ytring mot noko;
innvending, motseiing (1)
Døme
  • kome med eit kvast motmæle;
  • ikkje gje seg utan motmæle

Faste uttrykk

  • ta til motmæle
    protestere, opponere
Artikkelside

nekte

nekta

verb

Opphav

truleg av nei (2; jamfør neitte

Tyding og bruk

  1. seie nei til;
    Døme
    • nekte militærteneste;
    • ho nekta blankt å gje etter for kravet;
    • han vart nekta servering i baren
  2. gå imot;
    protestere mot;
    tvile på
    Døme
    • nekte for at det finst ein Gud;
    • dei nekta for at dei var redde;
    • den tiltalte nekta seg skuldig;
    • det står ikkje til å nekte for at klimaet er endra
  3. i grammatikk: uttrykkje eit negativt tilhøve eller ei nekting
    • brukt som adjektiv:
      • ei nektande setning

Faste uttrykk

  • ikkje nekte seg nokon ting
    tillate seg alt
    • eg nektar meg ikkje nokon ting når eg er på ferie
Artikkelside
Side 1 av 4