Avansert søk

644 treff

Bokmålsordboka 293 oppslagsord

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lavtysk, fra latin platea ‘åpen plass, gate’; beslektet med plate

Betydning og bruk

  1. åpent område i by, omgitt av bygninger og ofte med benker, beplantning og lignende
    Eksempel
    • en by med mange plasser og torg
  2. større, åpent område som blir brukt til et spesielt formål
  3. sted der det foregår en bestemt virksomhet
  4. Eksempel
    • komme til en ny plass;
    • det er mange fine plasser i Finnmark
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrenset sted der en kan sitte, stå eller ligge
    Eksempel
    • det var bare noen få plasser ledige da forestillingen begynte;
    • bussen var fylt til siste plass
  7. sted der noen hører til eller skal være
    Eksempel
    • plass på sykehjemmet;
    • ha fast plass på laget
  8. volum eller areal som trengs eller kan fylles;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • nå er det ikke plass til flere;
    • gi plass for avstigning!
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Eksempel
    • ha en framskutt plass i partiet;
    • komme på andre plass

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
  • sette på plass
    • irettesette noen;
      snakke noen til rette
      • hun våget å sette dem på plass
    • gjøre det klart hvordan ting skal være
      • dommen skal sette tingene på plass
  • ta plass
    sette seg;
    stille seg opp
  • være på sin plass
    være passende, relevant eller lignende
    • beklagelsen er på sin plass

restplass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plass som er til overs og blir solgt billig

reservasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør reservere

Betydning og bruk

  1. avvikende mening;
    forbehold, innvending
    Eksempel
    • ta sine reservasjoner
  2. det å sikre seg plass, billett eller lignende;
    Eksempel
    • reservasjon av billetter

reservering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av reservere

Betydning og bruk

det å sikre eller ta av plass, billett eller lignende;
Eksempel
  • reservering av bord

reservere

verb

Opphav

fra latin, av re- og servare ‘bevare’

Betydning og bruk

sikre, ta av
Eksempel
  • reservere plass
  • brukt som adjektiv:
    • ha reserverte plasser til sykler

Faste uttrykk

  • reservere seg
    ta forbehold;
    si ifra at en har en avvikende mening
    • hun reserverte seg på et par punkter

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin ordo

Betydning og bruk

  1. rekkefølge, plassering
    Eksempel
    • navnene står i alfabetisk orden
  2. regelbundet tilstand;
    system
    Eksempel
    • ha god orden i sakene sine;
    • etter naturens orden dør de gamle før de unge
  3. Eksempel
    • opprettholde ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismer, underordnet klasse (1, 2) og overordnet familie (3)
    Eksempel
    • en orden omfatter vanligvis flere familier
  5. sammenslutning som følger bestemte regler
  6. utmerkelsestegn, dekorasjon
    Eksempel
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skyld
    for at noe skal gå riktig for seg
    • for ordens skyld skal vi komme med noen opplysninger
  • gå i orden
    bli ordnet
    • saken gikk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden igjen
    • greit, ok
      • det var helt i orden at vi fikk være til stede
  • i skjønneste orden
    helt upåklagelig
    • det meste er i skjønneste orden;
    • alt var i sin skjønneste orden;
    • alt ble holdt i den skjønneste orden
  • i tur og orden
    i rekkefølge;
    etter hverandre
  • sluttet orden
    bevegelser i en oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • bataljonen marsjerte i sluttet orden
  • spredt orden
    med større avstand til andre soldater
    • de rykker fram i spredt orden

bronseplass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plass nummer tre i en konkurranse;

brulegge, brolegge

verb

Opphav

av bru

Betydning og bruk

legge dekke av naturlig eller kunstig stein på gate, vei eller plass
Eksempel
  • brulegge gatene;
  • en brulagt vei

brulegning, brolegning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

brulagt dekke på gate, vei eller plass
Eksempel
  • brulegning og asfalt i gater og på plasser

brikke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

  1. lite, flatt stykke;
    liten plate
  2. plate eller liten duk brukt som underlag for fat, flasker, glass eller lignende
    Eksempel
    • en heklet brikke lå på bordet
  3. figur eller lignende til brettspill
  4. bit av puslespill
  5. i overført betydning: noe eller noen som er en liten del av noe større
    Eksempel
    • være en liten brikke i et stort spill
  6. i elektronikk: liten skive av silisium som inneholder en integrert krets;
    jamfør chip

Faste uttrykk

  • brikkene faller på plass
    sammenhengen blir klar;
    det blir en løsning på den kompliserte situasjonen

Nynorskordboka 351 oppslagsord

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lågtysk, frå latin platea ‘brei gate’; samanheng med plate

Tyding og bruk

  1. ope område i by, omgjeve av bygningar og ofte med benker, planter og liknande
    Døme
    • byen har mange fine plassar
  2. større, ope område som blir brukt til eit særskilt føremål
  3. stad der nokon driv ei viss verksemd
  4. Døme
    • kome til ein ny plass;
    • langs vegen var det mange fine plassar der vi kunne raste
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrensa stad der ein kan sitje, stå eller liggje
    Døme
    • hesten står på plassen sin i stallen;
    • det er framleis ledige plassar på toget
  7. stad der noko høyrer til eller skal vere
    Døme
    • ho fekk plass på studiet i Bergen
  8. volum eller areal som trengst eller kan fyllast;
    Døme
    • ha god plass;
    • det var ikkje plass til dei på bussen
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Døme
    • ha ein framskoten plass i partiet;
    • ho kom på andre plass i NM

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • viss finansieringa fell på plass, blir brua ferdig om to år
  • setje på plass
    • snakke nokon til rette;
      stramme opp, refse
      • ho sette motdebattantane på plass
    • gjere det klart korleis ting skal vere
      • setja tinga på plass
  • ta plass
    setje seg;
    stille seg opp
  • vere på sin plass
    vere passande, relevant eller liknande
    • orsakinga var heilt på sin plass

reservere

reservera

verb

Opphav

frå latin, av re- og servare ‘ta vare på’

Tyding og bruk

sikre, halde av
Døme
  • reservere plass
  • brukt som adjektiv:
    • det er reserverte sete på toget

Faste uttrykk

  • reservere seg
    ta atterhald;
    seie frå at ein har ei avvikande meining
    • reservere seg mot eit vedtak

reservasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør reservere

Tyding og bruk

  1. avvikande meining, innvending;
    atterhald
    Døme
    • ta visse reservasjonar;
    • godta noko utan reservasjonar
  2. det å halde av plass, billett eller liknande;
    Døme
    • reservasjon av møterom

reservering

substantiv hokjønn

Opphav

av reservere

Tyding og bruk

det å sikre eller ta av plass, billett eller liknande;
Døme
  • det er høve til reservering av hotellrom på nettet

restplass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plass som er til overs og blir seld billig

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin ordo

Tyding og bruk

  1. rekkjefølgje, plassering
    Døme
    • namna står i alfabetisk orden
  2. regelbunden tilstand;
    system
    Døme
    • ha god orden i sakene sine
  3. Døme
    • syte for ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismar;
    underordna klasse (1, 2) og overordna familie (3)
    Døme
    • ein orden femner i regelen om fleire familiar
  5. samskipnad som følgjer faste reglar
    Døme
    • ein geistleg orden
  6. Døme
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skuld
    for at alt skal gå riktig for seg
    • ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
  • gå i orden
    bli ordna
    • saka gjekk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden
    • greitt, ok
      • det er i orden at du kjem på søndag
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
  • slutta orden
    rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • drill og marsj er former for slutta orden
  • spreidd orden
    med større avstand til andre soldatar
    • dei går frå leiren i spreidd orden

bruk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; av bruke

Tyding og bruk

  1. det å bruke eller bli brukt
    Døme
    • gjere bruk av militærmakt;
    • berre til utvortes bruk;
    • spaden var sliten av bruken;
    • alt til sitt bruk
  2. Døme
    • verksemda har stor bruk av råstoff
  3. Døme
    • det var gammal bruk blant dei

Faste uttrykk

  • få bruk for
    få behov for
    • vi får bruk for meir plass
  • gå av bruk
    ikkje vere vanleg å bruke lenger
    • ei nemning som har gått av bruk
  • ha bruk for
    ha behov for;
    trenge (1
    • vi har bruk for fagfolk
  • skikk og bruk
    vanleg og tradisjonsbunden veremåte
    • ei framferd i samsvar med skikk og bruk
  • ta i bruk
    begynne å bruke
    • dei tek i bruk nye metodar

bronseplass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plass nummer tre i ein konkurranse;

få bruk for

Tyding og bruk

få behov for;
Sjå: bruk
Døme
  • vi får bruk for meir plass

bruleggje, brulegge

bruleggja, brulegga

verb

Tyding og bruk

leggje dekke av naturstein eller kunstig stein på gate, veg eller plass
Døme
  • bruleggje parkeringsplassen med betongstein