Bokmålsordboka
bronse 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bronse | bronsen | bronser | bronsene |
Uttale
brånˋse; brånˋgseOpphav
gjennom fransk; fra italiensk bronzoBetydning og bruk
- legering (2) av kobber (1) og tinn (1) der tinnet utgjør mindre enn 25 %
Eksempel
- et smykke av bronse
- tredjeplass i konkurranse;
Eksempel
- Norge tok en bronse i VM