Bokmålsordboka
brulegge, brolegge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å brolegge | brolegger | brola | har brolagt | brolegg! |
| å brulegge | brulegger | brula | har brulagt | brulegg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| brolagt + substantiv | brolagt + substantiv | den/det brolagte + substantiv | brolagte + substantiv | broleggende |
| brulagt + substantiv | brulagt + substantiv | den/det brulagte + substantiv | brulagte + substantiv | bruleggende |
Opphav
av bruBetydning og bruk
legge dekke av naturlig eller kunstig stein på gate, vei eller plass
Eksempel
- brulegge gatene;
- en brulagt vei