Avansert søk

35 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

part

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt partr; av latin pars ‘del’

Betydning og bruk

  1. del av et hele
    Eksempel
    • han dekket sin part av utgiftene
  2. person eller gruppe i forhold til andre, for eksempel i en konflikt
    Eksempel
    • partene i oppgjøret står langt fra hverandre;
    • alle parter har firt på kravene sine
  3. Eksempel
    • ha part i en båt

Faste uttrykk

  • for sin part
    på egne vegne
    • jeg for min part er helt enig
  • part i saken
    person eller gruppe som har personlige interesser i en sak

pro rata

adverb

Opphav

av latin pro rata (parte) ‘i forhold til utregnet (del)'

Betydning og bruk

i forhold til den parten som tilfaller hver;
for hver sin fastsatte del;
etter måten

rått parti

Betydning og bruk

konkurranse der den ene parten er uten sjanse til å vinne;
Se: parti,

parti

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk partir ‘dele’, fra latin; beslektet med part

Betydning og bruk

  1. del av en helhet;
    begrenset område
    Eksempel
    • på toppen av haugen er det et flatt parti;
    • særlig i partiet rundt øynene minner hun om faren
  2. del av litterært verk eller musikkstykke
    Eksempel
    • Leonores parti ble nydelig sunget
  3. varemengde
    Eksempel
    • et parti varer
  4. gruppe av personer med felles interesser og gjøremål
    Eksempel
    • våre politiske partier
  5. omgang i spill
    Eksempel
    • spille et parti sjakk;
    • vinne partiet
  6. Eksempel
    • hun er et godt parti;
    • gjøre et godt parti

Faste uttrykk

  • rått parti
    konkurranse der den ene parten er uten sjanse til å vinne
  • ta parti
    velge standpunkt;
    være enig med en av partene
    • jeg vil ikke ta parti;
    • de tar parti for den svake part;
    • hun tok parti med ledelsen
  • være på parti med
    ha felles interesser med;
    støtte
    • jeg er på parti med deg

motpart

substantiv hankjønn

Opphav

av mot (3

Betydning og bruk

person eller gruppe som en på en eller annen måte er i strid med;
den andre parten;
Eksempel
  • holde med motparten;
  • gå over til motparten;
  • motparten hennes vant rettssaken

kattens lek med musa

Betydning og bruk

oppgjør eller kamp der den ene parten er svært overlegen i styrke;
Se: katt, mus
Eksempel
  • håndballkampen ble kattens lek med musa, og hjemmelaget vant stort

mus

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mús, av mýss

Betydning og bruk

  1. gråbrun smågnager i musefamilien som er mindre enn vånd og rotte;
    jamfør husmus, markmus
    Eksempel
    • katten fanger mus
  2. folkelig betegnelse for ytre kjønnsorgan hos kvinner
  3. styreenhet for markøren på en dataskjerm
    Eksempel
    • klikke med musa;
    • en trådløs mus

Faste uttrykk

  • fjellet fødte en mus
    (etter Esop) det ble et skrøpelig resultat i forhold til innsatsen
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) synke med alt om bord
  • kattens lek med musa
    oppgjør eller kamp der den ene parten er svært overlegen i styrke
    • håndballkampen ble kattens lek med musa, og hjemmelaget vant stort
  • leke katt og mus
    ikke la seg fange
    • tyvene lekte katt og mus med politiet
  • når katten er borte, danser musene på bordet
    når lederen er borte, gjør de underordnede som de vil
  • stille som en mus
    svært stille
    • han snek seg inn stille som en mus;
    • barna satt stille som mus

katt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kǫttr; i betydingen ‘pisk’ av engelsk cat (o’ nine tails)

Betydning og bruk

  1. lite husdyr og kjæledyr av kattefamilien;
    jamfør katte (1
    Eksempel
    • katter og hunder er de vanligste kjæledyrene våre;
    • kattene mjauet utenfor døren;
    • katten lå under ovnen og malte;
    • han klappet katten på den myke pelsen
  2. rovdyr av katteslekta;
  3. noe som ligner eller minner om en katt (1)
  4. pisk (1, 1) med (som oftest) ni lange, tynne lærreimer, brukt som strafferedskap
    Eksempel
    • katt var et vanlig strafferedskap som ble brukt til kakstrykning
  5. stor talje (1 til å heise opp anker med;

Faste uttrykk

  • få katten
    få sparken
  • gi katten i
    ikke bry seg om noe eller noen;
    gi en god dag i
  • henge bjella på katten
    utsette seg for ubehageligheter ved å være talsmann for en sak overfor en motpart
  • i mørket er alle katter grå
    i mørket er alle forskjeller visket ut
  • ikke gjøre en katt fortred
    ikke gjøre noen noe vondt;
    være helt ufarlig
  • kattens lek med musa
    kamp der den ene parten er svært overlegen i styrke
    • håndballkampen ble kattens lek med musa, og hjemmelaget vant stort
  • kjøpe katten i sekken
    ikke vite hva en får;
    bli lurt
  • leke katt og mus
    ikke la seg fange
    • tyvene lekte katt og mus med politiet
  • nihalet katt
    pisk med ni lange, tynne lærreimer, brukt som strafferedskap
  • når katten er borte, danser musene på bordet
    når lederen er borte, gjør de underordnede som de vil
  • slippe katten ut av sekken
    • røpe en hemmelighet
    • komme med en sensasjonell opplysning
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • de levde som hund og katt
  • som katten rundt den varme grøten
    opptatt av noe som en samtidig frykter;
    ikke rett på sak

intervenere

verb

Opphav

av latin intervenire ‘komme mellom’

Betydning og bruk

  1. gripe inn, gå imellom;
    Eksempel
    • intervenere i en konflikt mellom to land;
    • intervenere til fordel for den ene parten
  2. innfri eller akseptere en veksel (1) for en annen

enveis kommunikasjon

Betydning og bruk

kommunikasjon (2) der den ene parten kan sende språklige signaler uten å motta respons, og andre parter kan motta signalene uten å respondere;
Se: enveis
Eksempel
  • enveis kommunikasjon gjennom radioen;
  • foredraget bestod i all hovedsak av enveis kommunikasjon fra foreleser til publikum

Nynorskordboka 21 oppslagsord

part

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt partr; av latin pars ‘del’

Tyding og bruk

  1. del av ein heilskap
    Døme
    • alle betalte sin part
  2. person eller gruppe i høve til andre, til dømes i ein konflikt
    Døme
    • ein av partane blir garantert ikkje nøgd
  3. Døme
    • ha part i ein båt

Faste uttrykk

  • for sin part
    på eigne vegner
    • eg for min part hadde slutta å kvi meg
  • part i saka
    person eller gruppe som har personlege interesser i ei sak

overgrep

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

fysisk eller psykisk krenking av ein svakare eller forsvarslaus part eller av denne parten sine rettar
Døme
  • stogge overgrepa mot sivilfolket

rått parti

Tyding og bruk

konkurranse der den eine parten er utan sjanse til å vinne;
Sjå: parti,

parti

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk partir ‘dele’, frå latin; samanheng med part

Tyding og bruk

  1. del av ein heilskap;
    avgrensa område
    Døme
    • eit smalt parti på ein bakketopp;
    • eit vakkert parti langs den gamle postvegen
  2. del av litterært verk eller musikkstykke
    Døme
    • musikkstykket har lyriske parti
  3. varemengd
    Døme
    • eit parti billige skjorter
  4. gruppe av personar med sams interesser eller gjeremål
    Døme
    • politisk parti
  5. omgang i spel
    Døme
    • eit parti sjakk
  6. Døme
    • gjere eit godt parti;
    • ho er eit godt parti

Faste uttrykk

  • rått parti
    konkurranse der den eine parten er utan sjanse til å vinne
  • ta parti
    velje standpunkt;
    vere samd med ein av partane
    • han vart tvungen til å ta parti;
    • ho tek parti for dei undertrykte i samfunnet;
    • dei tek parti med oss
  • vere på parti med
    ha felles interesser med;
    stø
    • ho er på parti med dei unge

motpart

substantiv hankjønn

Opphav

av mot (3

Tyding og bruk

person eller gruppe som ein på ein eller annan måte er i strid med;
den andre parten;
Døme
  • halde med motparten;
  • motparten hennar vann rettssaka

løyse

løysa

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Tyding og bruk

  1. gjere laus frå eit feste
    Døme
    • løyse ein båt;
    • løyse kyrne
  2. gjere fri frå skyldnad, tvang eller liknande
    Døme
    • løyse nokon ut av ein vanskeleg situasjon
  3. gjere lausare eller romslegare;
    opne
    Døme
    • løyse ein knute;
    • han løyste på snippen;
    • ho løyser grepet
  4. gje fritt løp;
    fyre av
    Døme
    • løyse eld;
    • dei løyste skot
  5. blande eit stoff i væske så det dannar seg ei einsarta blanding;
    Døme
    • løyse ein tablett i vatn
  6. finne svar eller forklaring på
    Døme
    • løyse ei gåte;
    • løyse kryssord;
    • ho løyser likninga;
    • dei løyste oppgåva
  7. greie opp i;
    ordne
    Døme
    • dei løyste problemet
  8. skaffe seg ved å betale for;
    kjøpe
    Døme
    • løyse billett;
    • krevje at hobbyfiskarar løyser fiskekort

Faste uttrykk

  • løyse av
    kome i staden for;
    ta over etter;
    avløyse (1)
    • dagskiftet løyser av nattskiftet klokka sju
  • løyse inn
    betale for å få att eit verdipapir, eit pant eller liknande
    • løyse inn ein veksel;
    • løyse inn klokka hos pantelånaren
  • løyse opp
    • få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • løyse opp salt i vatn
    • få til å dele seg opp i mindre einingar
      • politiet løyste opp demonstrasjonen
    • få til å bli mindre stiv, stram, spend eller liknande;
      gjere meir fleksibel
      • løyse opp stive kroppar;
      • ho er flink til å løyse opp stemninga
  • løyse seg opp
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyste seg opp
    • smuldre opp;
      bli borte
      • skodda løyste seg opp;
      • køen har løyst seg opp
  • løyse seg
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyser seg i varmt vatn
    • om konflikt, problem eller liknande: bli fjerna eller gå i orden
      • problemet løyste seg sjølv
  • løyse ut
    • betale ut ein medeigar for å ta over parten hans
      • ho løyste ut syskena etter at faren døydde
    • setje i gang;
      utløyse (2)
      • løyse ut eit skred;
      • innbrotet løyste ut alarmen
    • la kome til uttrykk;
      forløyse (2, 2)
      • løyse ut evnene sine

løyse ut

Tyding og bruk

Sjå: løyse
  1. betale ut ein medeigar for å ta over parten hans
    Døme
    • ho løyste ut syskena etter at faren døydde
  2. setje i gang;
    Døme
    • løyse ut eit skred;
    • innbrotet løyste ut alarmen
  3. la kome til uttrykk;
    Døme
    • løyse ut evnene sine

mus

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mús, av mýss

Tyding og bruk

  1. gråbrun smågnagar i musefamilien som er mindre enn vånd og rotte;
    jamfør husmus, markmus
    Døme
    • katten fanga mus
  2. folkeleg nemning for ytre kjønnsorgan hos kvinner
  3. styreeining for markøren på ein dataskjerm

Faste uttrykk

  • fjellet fødde ei mus
    (etter Esop) det vart smått resultat i høve til innsatsen
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • kattens leik med musa
    oppgjer eller kamp der den eine parten er særs overlegen i styrke
    • fotballkampen vart kattens leik med musa, og laget vann stort
  • leike katt og mus
    ikkje la seg fange
    • tjuvane leikte katt og mus med politiet
  • når katten er borte, dansar musene på bordet
    når leiaren ikkje held oppsyn, gjer dei underordna det dei vil
  • stille som ei mus
    svært stille
    • han sat stille som ei mus;
    • ungane er stille som mus

kattens leik med musa

Tyding og bruk

oppgjer eller kamp der den eine parten er særs overlegen i styrke;
Sjå: katt, mus
Døme
  • fotballkampen vart kattens leik med musa, og laget vann stort

einvegskommunikasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kommunikasjon (2) der den eine parten kan sende språklege signal utan å ta imot respons, og andre partar kan ta imot signala utan å respondere;
til skilnad frå tovegskommunikasjon