Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
20 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

mule 2

verb

Opphav

jamfør mule (1

Betydning og bruk

Artikkelside

mule 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt múli; jamfør munn

Betydning og bruk

  1. munnparti hos visse større dyr, særlig drøvtyggere og hest
    Eksempel
    • klappe hesten på mulen
  2. åpning på pose eller sekk
Artikkelside

mukke

verb

Opphav

av lavtysk mucken ‘snakke med halvåpen munn’; jamfør mule (1

Betydning og bruk

gjøre innvendinger;
kny (2, protestere;
mumle misfornøyd
Eksempel
  • ta imot ordrer uten å mukke;
  • hun gjorde alt hun ble bedt om, uten å mukke
Artikkelside

mumle

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør mule (1

Betydning og bruk

snakke lavt og utydelig
Eksempel
  • stå og mumle for seg selv;
  • mumle i skjegget
Artikkelside

mulle

verb

Opphav

jamfør mule (1

Betydning og bruk

  1. snakke lavt og utydelig (for seg selv);
    Eksempel
    • hva er det du går og muller om?
Artikkelside

maule

verb

Opphav

av tysk maul ‘munn’; beslektet med mule (1 og mumle

Betydning og bruk

  1. tygge lenge på tørr mat
    Eksempel
    • maule brød
  2. spise bare én slags mat uten det som hører til
    Eksempel
    • maule pålegg;
    • maule kjøtt
Artikkelside

surmule

verb

Opphav

av mule (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gå og surmule
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • sette opp et surmulende uttrykk
Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

mule 2

mula

verb

Opphav

jamfør mule (1

Tyding og bruk

Artikkelside

mule 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt múli; jamfør munn

Tyding og bruk

  1. munnparti hos visse større dyr, særleg jortarar og hest
    Døme
    • ho klappar kua på den mjuke mulen
  2. opning på ein pose eller sekk
Artikkelside

mukke 2

mukka

verb

Opphav

av lågtysk mucken ‘snakke med halvopen munn’; jamfør mule (1

Tyding og bruk

kome med innvendingar;
kny (2, protestere;
mumle misnøgd
Døme
  • mukke imot;
  • ta imot ordrar utan å mukke;
  • ho mukka om at ho ikkje ville bli med
Artikkelside

myle

myla

verb

Opphav

norrønt mýla ‘setje mulen fram’; av mule (1

Tyding og bruk

  1. gjere sure miner;
  2. dra på smilebandet;
    smile skjelmsk
  3. slipe slik at egga blir rund på sidene og ukvass
    Døme
    • myle ljåen
Artikkelside

mumle

mumla

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør mule (1

Tyding og bruk

snakke lågt og utydeleg;
mulle
Døme
  • stå og mumle for seg sjølv;
  • resten av svaret mumla han berre;
  • mumle i skjegget
Artikkelside

mulle

mulla

verb

Opphav

jamfør mule (1

Tyding og bruk

  1. snakke lågt og utydeleg (for seg sjølv);
    Døme
    • han mulla noko om at han ville fare
Artikkelside

maule

maula

verb

Opphav

av tysk maul ‘munn’; samanheng med mule (1 og mumle

Tyding og bruk

  1. tyggje, ete seint, gomle
  2. ete berre eitt slag mat utan det som høyrer til
    Døme
    • maule kjøt;
    • maule pålegg
Artikkelside

surmule

surmula

verb

Opphav

av mule (1

Tyding og bruk

    • gå og surmule
  2. i presens partisipp:
    • setje opp eit surmulande andlet
Artikkelside

stryte

substantiv hokjønn

Opphav

av strut

Tyding og bruk

  1. munn som står fram;
  2. samansnurpa, framståande opning
Artikkelside

smuske

smuska

verb

Opphav

kanskje samanheng med mule (1

Tyding og bruk

småle, le i skjegget
Døme
  • smuske og le
Artikkelside
Side 1 av 2