Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
13 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

markere

verb

Uttale

markeˊre

Opphav

gjennom fransk, fra germansk; beslektet med merke (1

Betydning og bruk

  1. gjøre lett synlig eller kjennelig;
    vise med tegn;
    Eksempel
    • markere skiløypa med røde bånd;
    • vi må markere jubileet med en fest;
    • hunden markerte at den var på sporet
  2. i ballspill: følge og dekke opp en annen spiller
    Eksempel
    • hun markerte motspilleren under alle innkast
  3. være et synlig tegn for;
    stå for;
    Eksempel
    • de markerte sin protest ved å forlate møtet;
    • skiltet markerer full stopp;
    • møtet mellom de to statssjefene markerer en ny utvikling

Faste uttrykk

  • markere seg
    vise seg, gjøre seg gjeldende, stå fram (offentlig), utmerke seg
    • han skal alltid markere seg på møtene;
    • hun har markert seg som en innbitt motstander av fri abort
Artikkelside

mark 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opprinnelig ‘grense(land)', beslektet med mark (2; jamfør marg (1 og margin

Betydning og bruk

  1. utmark, oftest med skog
    Eksempel
    • gå tur i marka
  2. gressgrodd område der det ikke fins hus, veier eller lignende;
    Eksempel
    • gå tur i skog og mark
  3. dyrket grunn;
    Eksempel
    • arbeide ute på markene
  4. Eksempel
    • sitte på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marken
    legge fram, framføre;
    argumentere
    • de har ført mange argumenter i marken
  • i marka
    på selve stedet;
    utendørs;
    i felten
    • gjøre studier i marka
  • slå av marka
    overvinne
  • upløyd mark
    område som ikke er utforsket
    • på dette fagorådet er det fortsatt mye upløyd mark
Artikkelside

mark 4, makk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðkr

Betydning og bruk

  1. tidligere betegnelse for dyr av rekkene (1 flatmark, leddmark og rundmark;
    virvelløst, ormlignende dyr;
    Eksempel
    • vri seg som en mark;
    • ha mark i magen
  2. Eksempel
    • fiske med mark
  3. insektlarve som ligner på mark (4, 1)
    Eksempel
    • det er mark i eplet
Artikkelside

marking

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person fra Marker i Østfold
Artikkelside

elyseisk

adjektiv

Opphav

gjennom latin Elysium; fra gresk Elysion

Betydning og bruk

Eksempel
  • de elyseiske marker
Artikkelside

våtlendt

adjektiv

Betydning og bruk

om jord: som er gjennomtrengt av vann, blaut, svært fuktig
Eksempel
  • våtlendte marker
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

markere

markera

verb

Uttale

markeˊre

Opphav

gjennom fransk, frå germansk; samanheng med merke (1

Tyding og bruk

  1. gjere klart synleg eller kjenneleg;
    vise med teikn;
    Døme
    • markere skiløypa med raude band;
    • vi må markere utgjevinga med ein fest;
    • hunden markerte at han var på sporet
  2. i ballspel: følgje og dekkje opp ein annan spelar
    Døme
    • vi må markere motspelarane på hjørnesparka
  3. vere synleg teikn for;
    stå for;
    Døme
    • dei markerte motviljen sin ved å gå frå møtet;
    • skiltet markerer full stopp;
    • den tyske innmarsjen i Polen markerer byrjinga på den andre verdskrigen

Faste uttrykk

  • markere seg
    vise seg, gjere seg gjeldande, stå fram (offentleg), utmerkje seg
    • han skal alltid markere seg på møta;
    • ho har markert seg som tilhengjar av fri abort
Artikkelside

mark 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opphavleg ‘grense(land)', samanheng med mark (2; jamfør marg og margin

Tyding og bruk

  1. utmark, oftast med skog
    Døme
    • gå tur i marka;
    • dei er i marka og høgg ved
  2. grasgrodd område der det ikkje finst hus, vegar eller liknande;
    Døme
    • rusle i skog og mark
  3. dyrka grunn;
    Døme
    • arbeide ute på markene
  4. Døme
    • sitje på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marka
    leggje fram, framføre;
    argumentere
    • dei har ført mange argument i marka
  • i marka
    på sjølve staden;
    utandørs;
    i felten
    • gjere studium i marka
  • slå av marka
    vinne over nokon
  • upløgd mark
    område som ikkje er utforska
    • på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark
Artikkelside

marking

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person frå Marker i Østfold
Artikkelside

våtlendt

adjektiv

Tyding og bruk

om jord: som er gjennomtrengd av vatn;
Døme
  • våtlendte marker
Artikkelside

våtlende

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vátlendi; av lende (1

Tyding og bruk

særs våte marker;
Artikkelside

slett 3

adjektiv

Opphav

norrønt sléttr; i tyding 3 tysk schlecht

Tyding og bruk

  1. Døme
    • slette marker og åkrar;
    • slett som eit stovegolv
    • glatt, hål
      • skaftet var rundt og slett;
      • klatre i slette bergveggen
  2. Døme
    • rett og slett
  3. Døme
    • ei slett framsyning;
    • ha ein slett moral
Artikkelside

frosen

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av fryse (2

Tyding og bruk

  1. stiv av frost, dekt av is, djupfrosen
    Døme
    • frosne marker;
    • vatnet er frose
  2. med kulde i kroppen, plaga av kulde;
    kald;
    Døme
    • bli frosen av å stå i ro;
    • vere frosen på føtene;
    • eg er så frosen av meg
  3. Døme
    • han er neimen ikkje frosen av seg
  4. i overført tyding: stiv, urørleg
    Døme
    • eit frose blikk;
    • fisken sprellar i lause lufta i eit frose sekund
Artikkelside