Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

lyster

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ljóstr, av ljósta ‘slå, stikke’

Betydning og bruk

gaffelformet redskap med tinder med mothaker, brukt til å spidde og fange fisk med

lyste

verb

Opphav

norrønt lysta; av lyst

Betydning og bruk

ha lyst på, ha lyst til
Eksempel
  • gjør som du lyster

Faste uttrykk

  • lyste etter
    ha lyst på;
    begjære
    • han er en mann som lyster etter makt

lyst

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lyst

Betydning og bruk

  1. trang til eller ønske om å få eller gjøre noe som gir glede eller tilfredsstillelse
    Eksempel
    • lyst på sjokolade;
    • ha lyst til å spille piano;
    • følge lystene sine;
    • sanselige lyster;
    • har du lyst, har du lov
  2. seksuelt begjær
    Eksempel
    • vekke lyst;
    • ha nedsatt lyst
  3. Eksempel
    • boka var en lyst å lese;
    • synge av hjertens lyst

Faste uttrykk

  • hver sin lyst
    brukt for å uttrykke at en synes det andre foretrekker, er merkelig
  • med liv og lyst
    med kraft og iver
    • ta fatt på arbeidet med liv og lyst

hyperseksualitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

unormalt sterke seksuelle lyster

lyste etter

Betydning og bruk

ha lyst på;
begjære;
Se: lyste
Eksempel
  • han er en mann som lyster etter makt

lystre 2

verb

Opphav

av lyster

Betydning og bruk

fange fisk med lyster
Eksempel
  • lystre etter fisk

impulskontroll

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kontroll over impulser, lyster og ønsker, ofte de som er sosialt uakseptable
Eksempel
  • han er hissig og har dårlig impulskontroll

temme

verb

Opphav

norrønt temja, av tam

Betydning og bruk

  1. gjøre lydig, dressere
    Eksempel
    • temme en unghest
  2. gjøre tam (2)
  3. Eksempel
    • temme sine lyster, sitt sinn

selvbeherskelse, sjølbeherskelse

substantiv hankjønn

selvbehersking, sjølbehersking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å ikke la sine følelser og lyster løpe av med seg, nøkternhet, måtehold
Eksempel
  • vise en imponerende selvbeherskelse

sanselig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som kan oppfattes med sansene, materiell (2, legemlig
    Eksempel
    • den sanselige verden
  2. som er preget av, bestemt av seksuelle drifter og lyster
    Eksempel
    • en sanselig natur;
    • sanselig begjær

Nynorskordboka 9 oppslagsord

lyster

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ljóstr, av ljósta ‘slå, stikke’

Tyding og bruk

gaffelforma reiskap med tindar med mothakar, brukt til å stikke og fange fisk med

lyste

lysta

verb

Opphav

norrønt lysta; av lyst

Tyding og bruk

ha lyst på, ha lyst til
Døme
  • gjere som ein lyster;
  • ete så mykje ein lyster

Faste uttrykk

  • lyste etter
    ha hug på;
    trå etter
    • lyste etter makt;
    • alt hjartet ditt kan lyste etter

lyst

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lyst

Tyding og bruk

  1. trong til eller ynske om å få eller gjere noko som gjev glede eller tilfredsstilling;
    Døme
    • få lyst på sjokolade;
    • ha lyst til å studere;
    • følgje lystene sine;
    • sanselege lyster;
    • har du lyst, har du lov
  2. seksuelt begjær
    Døme
    • vekkje lyst;
    • ha nedsett lyst
  3. Døme
    • ho song så det var ei lyst å høyre på

Faste uttrykk

  • kvar si lyst
    brukt for å uttrykkje at ein synest det andre føretrekkjer, er merkeleg
  • med liv og lyst
    med kraft og iver
    • ta fatt på arbeidet med liv og lyst

hyperseksualitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

unormalt sterke seksuelle lyster

lystre 2

lystra

verb

Opphav

av lyster

Tyding og bruk

fange fisk med lyster
Døme
  • lystre etter fisk

impulskontroll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kontroll over impulsar, lyster og ynske, ofte dei som er sosialt uakseptable
Døme
  • ho er hissig og har dårleg impulskontroll

geir

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt geirr ‘spyd’

Tyding og bruk

  1. eldre nemning for spyd
  2. liten makrell;

sjølvforsaking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å seie nei til lyster i seg sjølv eller til føremoner (og ære) for seg sjølv

sanseleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som kan oppfattast med sansane;
    Døme
    • den sanselege verda
  2. som er merkt av, styrt av seksuelle drifter og lyster
    Døme
    • sanselege lyster;
    • sanseleg natur