Bokmålsordboka
impulskontroll
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en impulskontroll | impulskontrollen | impulskontroller | impulskontrollene |
Betydning og bruk
kontroll over impulser, lyster og ønsker, ofte de som er sosialt uakseptable
Eksempel
- han er hissig og har dårlig impulskontroll