Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

lene 2

lena

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med lein (1

Tyding og bruk

Døme
  • lene seg mot veggen;
  • lene seg innåt veggen;
  • lene seg utover rekkverket;
  • lene hovudet mot ein stein

lene 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lene (2

Tyding og bruk

noko som er til å lene seg mot;

mot 3

preposisjon

Opphav

norrønt í mót, í móti, opphavleg ‘i møte (med)'; jamfør mot (2 og imot

Tyding og bruk

  1. i møte med;
    i retning (fram til)
    Døme
    • dei kom gåande mot oss;
    • køyre mot byen;
    • snu seg mot høgre;
    • arbeide mot eit mål
  2. i motsett retning som;
    motsett med (2, 4)
    Døme
    • gå mot vinden
  3. (bort til og) i fysisk kontakt med
    Døme
    • hjulet støytte mot ein stein;
    • lene seg mot veggen
  4. beint framfor;
    Døme
    • stå midt mot døra
  5. om tid: fram til;
    rett før
    Døme
    • det lid mot sommar;
    • mot slutten av perioden
  6. i tilhøvet til nokon eller noko;
    Døme
    • vere slem mot nokon;
    • gjere vel mot nokon;
    • dei var gode mot dyra;
    • ho er allergisk mot støv
  7. for å rette på eller førebyggje noko
    Døme
    • eit middel mot rust;
    • medikament mot hovudverk;
    • ein vaksine mot meslingar
  8. for å unngå
    Døme
    • åtvare mot lommetjuvar
  9. i tevling med;
    med nokon som motstandar
    Døme
    • tevle mot nokon;
    • kjempe mot nokon;
    • spele kamp mot eit lokalt lag;
    • partane stod steilt mot kvarandre
  10. med mål om å motarbeide eller nedkjempe noko;
    jamfør for (6, 3)
    Døme
    • vere mot noko;
    • røyste mot noko;
    • forbod mot røyking;
    • det har eg ingen ting mot
  11. i strid med
    Døme
    • mot min vilje;
    • dette er mot all fornuft;
    • mot føresegnene i lova
  12. i høve til;
    samanlikna med
    Døme
    • du er berre barnet mot henne;
    • framlegget fall med seks mot ni røyster;
    • prisen har kome opp i 400 kr mot 250 kr for tre år sidan
  13. som motyting for
    Døme
    • bagasjen blir utlevert mot framvising av billett;
    • bli sett fri mot kausjon

lite 2

lita

verb

Opphav

norrønt hlíta, opphavleg ‘stø, lene seg til’; samanheng med li (1

Tyding og bruk

  1. nøye seg med, ta til takke med
    Døme
    • lite seg med det ein har;
    • la seg lite med noko
  2. rette seg etter;
    Døme
    • ungane leit meg ikkje

Faste uttrykk

  • lite på
    vere viss på;
    tru fullt og fast på;
    stole på
    • lite på nokon;
    • du kan lite på at det er sant;
    • ho er ikkje å lite på

bar 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk ‘stong, hindring’

Tyding og bruk

  1. lokale der ein serverer eller handlar over ein høg disk, særleg om lokale der det blir selt drikkevarer
    Døme
    • ta ein drink i baren;
    • gå på bar;
    • stamgjester på baren;
    • få jobb i baren på hotellet
  2. (område ved) høg disk i lokale som serverer drikkevarer;
    Døme
    • setje seg ved baren;
    • lene seg over baren

stø 4

verb

Opphav

norrønt stǿða

Tyding og bruk

  1. halde oppe, oppreist, på plass;
    setje strevar (1)
    Døme
    • stø hesa med skorder
    • hjelpe
      • stø nokon over golvet;
      • ho vart sjuk, så dei måtte stø henne til senga;
      • stø seg på olbogen
  2. Døme
    • stø hovudet i hendene
    • halle, lene (2
      • stø ryggen mot ein stein;
      • stø seg på rekkverket;
      • stø seg til noko
  3. yte hjelp;
    slutte seg til, vere samd i
    Døme
    • stø streiken;
    • stø ei god sak;
    • stø eit framlegg
    • halde seg til
      • eg får stø meg til deg
    • byggje på
      • stø seg til den nyaste forskinga

Faste uttrykk

  • stø opp
    setje strevarar, skorder på; setje støer oppunder

stø 2

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt stoð

Tyding og bruk

bjelke, påle, stokk, kloss (1, 1) og liknande som tener til å bere, stive av eller stø (4, 1) noko;
Døme
  • finne stø for vedladet

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Tyding og bruk

  1. bakre del av overkropp
    Døme
    • rette ryggen;
    • vere brei over ryggen;
    • falle ein i ryggengå til åtak bakanfrå, svike;
    • bak ryggen på einutan at vedkomande veit om det, i smug
  2. øvste del av dyrekropp
    Døme
    • okserygg;
    • sitje på ryggen av ein hest;
    • katten skyt rygg
  3. (øvste del av) langstrekt fjell, høgdedrag og liknande
    Døme
    • fjellrygg;
    • åsrygg;
    • bølgjerygg
  4. del på stol, benk og liknande til å lene ryggen mot;
  5. bakarste del av bok
    Døme
    • skinnrygg
  6. del av klesplagg som dekkjer ryggen
    Døme
    • hol i ryggen på jakka

Faste uttrykk

  • ha i ryggen
    kunne lite på (noko(n)) til hjelp og støtte
  • ha ryggen fri
    vere sikra retrett
  • ha sterk rygg
    i overført tyding: tole mykje
  • leggje ryggen til
    hjelpe til
  • med ryggen mot veggen
    (kjempe) på siste skanse; (slåst) for livet
  • ta på ryggen
    ta på seg ei bør el. eit tungt ansvar
  • vende ryggen til
    vise (nokon) frå seg, svikte, forsmå

rygglene

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

del av stol, benk og liknande som ein kan lene ryggen mot;

båtripe, båtrip

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

øvste kant på ei båtside;
Døme
  • lene seg over båtripa