Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
192 treff

Bokmålsordboka 108 oppslagsord

lege 2

verb

Betydning og bruk

gjøre frisk;
helbrede
Eksempel
  • lege en sykdom

Faste uttrykk

  • tiden leger alle sår
    sorg og smerte blir mindre etter som tiden går
Artikkelside

lege 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt læknir, læknari, av lækna ‘helbrede’

Betydning og bruk

  1. person med medisinsk embetseksamen som har fått offentlig løyve til å behandle sykdommer
    Eksempel
    • oppsøke lege;
    • sende bud etter legen;
    • en allmennpraktiserende lege
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: person med lignende utdanning og arbeid som en lege (1, 1)
Artikkelside

lek 3, leg

adjektiv

Opphav

norrønt leikr, gjennom lavtysk; fra gresk laikos ‘som tilhører folket’

Betydning og bruk

  1. som ikke er presteviet
  2. Eksempel
    • lek og lærd
Artikkelside

klient

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin cliens ‘avhengig person’

Betydning og bruk

  1. person som søker bistand hos advokat, lege, sosialarbeider eller lignende
  2. person som får hjelp fra det offentlige
  3. i IT: program eller datamaskin som via et nettverk får tilgang til data og tjenester på en server
Artikkelside

pediater

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk, av pais ‘gutt, barn’ og iatros ‘lege’

Betydning og bruk

Artikkelside

peon 1, pion 1

substantiv hankjønn

Uttale

peoˊn; pioˊn

Opphav

fra gresk, etter navnet til de greske gudenes lege Paion

Betydning og bruk

prydplante i slekta Paeonia med store, oftest røde blomster

Faste uttrykk

  • rød som en peon
    om ansiktsfarge: kraftig rød
Artikkelside

ortoped

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lege som er spesialist i ortopedi
Artikkelside

bli 1

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør blive

Betydning og bruk

  1. fortsette å være;
    være i ro
    Eksempel
    • bli hjemme;
    • bli liggende;
    • kan du ikke bli?
    • la det bli med tanken;
    • hun ble igjen på hytta;
    • han blir å treffe på kontoret
  2. utvikle seg til;
    komme til å oppnå eller skje;
    gi som resultat
    Eksempel
    • bli syk;
    • bli lege;
    • bli et nytt og bedre menneske;
    • bli 17 år;
    • det ble fullt hus;
    • ble det nok?
    • det ble jubel og glede;
    • jeg håper det blir en jente;
    • til jord skal du bli;
    • det ble ikke så verst;
    • det blir 85 kroner til sammen
  3. hjelpeverb som sammen med hovedverbet i perfektum partisipp danner passiv:
    Eksempel
    • bli grepet av angst;
    • det blir sagt at …;
    • landsmøtet blir avsluttet i morgen

Faste uttrykk

  • bli av med
    kvitte seg med
    • de hadde problemer med å bli av med all fisken
  • bli av
    • brukt i spørsmål om hvor noen befinner seg
      • hvor ble det av deg?
    • utvikle seg til
      • hva skal det bli av henne?
    • realisere (1)
      • blir det noe av planene?
  • bli med barn
    bli gravid
  • bli med
    slå følge
    • bli med på kino
  • bli sammen
    bli kjærester
  • bli til
    få liv;
    begynne å eksistere
    • hvordan ble verden til?
  • bli ved sin lest
    holde seg til det en kan
  • bli ved
    fortsette
    • jeg kan bli ved å være som jeg er
  • bli å
    • brukt for å uttrykke passiv eller at noe skal eller bør skje
      • vi blir å finne utenfor butikken;
      • hun ble å treffe på kontoret
    • brukt for å uttrykke framtid;
      komme til å (1)
      • han blir å reise i morgen;
      • hun ble å komme litt seinere
  • skal bli!
    brukt som svar på kommando eller forespørsel
Artikkelside

opphavlig

adjektiv

Opphav

norrønt upphafligr ‘som en begynner med’; jamfør opphav

Betydning og bruk

  1. som fantes fra begynnelsen av;
    Eksempel
    • gå ut fra den opphavlige teksten
  2. brukt som adverb: fra først av;
    i begynnelsen
    Eksempel
    • opphavlig ville han bli lege
Artikkelside

operatør

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør operere

Betydning og bruk

  1. lege som opererer;
  2. person som betjener en maskin eller et apparat
  3. person eller foretak som driver eller organiserer noe;
    jamfør turoperatør
    Eksempel
    • være operatør på et oljefelt
Artikkelside

Nynorskordboka 84 oppslagsord

lege 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lega; av liggje

Tyding og bruk

  1. det å liggje (sjuk);
    liggjande stilling;
    Døme
    • det vart ikkje lange lega
  2. liggjeplass, særleg for krøter og villdyr;
    Døme
    • lega etter ein bjørn
Artikkelside

lege 2, lækjar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør gammalsvensk substantiv læki(r) og gammaldansk læke, jamfør norrønt læknir, læknari av lækna ‘lækje’; av lækje

Tyding og bruk

  1. person med medisinsk embetseksamen som har fått offentleg løyve til å lækje sjukdomar;
    Døme
    • søkje lege;
    • sende bod etter legen
  2. brukt som etterledd i samansetningar: person med liknande utdanning og arbeid som ein lege (2, 1)
Artikkelside

liggje, ligge

liggja, ligga

verb

Opphav

norrønt liggja

Tyding og bruk

  1. om person eller dyr: vere i meir eller mindre vassrett stilling
    Døme
    • liggje både på magen og på sida;
    • ho låg utstrekt;
    • hunden låg på graset
    • brukt som adjektiv
      • liggjande stilling
  2. vere på ein viss plass, ofte over tid;
    vere i ei viss stilling
    Døme
    • boka ligg på bordet;
    • pengane ligg i skuffa;
    • byen ligg på nordsida;
    • huset ligg fint til;
    • prisen ligg på om lag 100 kr;
    • liggje lågt i terrenget;
    • reinhaldsverket ligg under kommunen;
    • skipet ligg i land
  3. i overført tyding: vere naturleg, forståeleg;
    hengje saman med;
    Døme
    • det ligg nær å tru det;
    • årsaka ligg i dei låge strømprisane
  4. kvile i seng, halde senga
    Døme
    • liggje til sengs;
    • liggje og fryse;
    • liggje sjuk med feber
  5. vere utbreidd over, dekkje
    Døme
    • snøen låg meterhøg;
    • det låg rim på marka
  6. vere i ein viss tilstand
    Døme
    • liggje på latsida;
    • liggje i bløyt;
    • liggje brakk;
    • golvet låg fullt av klede;
    • liggje vêrfast;
    • liggje på lur;
    • liggje i trening;
    • liggje i tingingar

Faste uttrykk

  • liggje an
    vere plassert (i høve til andre);
    stille seg, teikne, ha utsikt (til)
    • liggje dårleg an;
    • det norske laget låg godt an etter første etappe
  • liggje att
    vere att, vere gløymd
  • liggje etter
    ikkje halde følgje
  • liggje for døden
    vere døyande;
    liggje på dødsleiet
    • liggje for døden i ei veke;
    • det året han låg for døden
  • liggje for
    passe til evnene og interessene til nokon
    • grammatikk ligg ikkje for dei
  • liggje føre
    vere til stades;
    finnast (1), eksistere (1)
    • materialet ligg endeleg føre i bokform;
    • det ligg ikkje føre konkrete planar for gjennomføringa
  • liggje i
    tyde, implisere
    • kva ligg det i den utsegna?
  • liggje med
    ha samleie med
  • liggje nede
    stå stille, ikkje vere i gang
    • straumnettet ligg nede
  • liggje noko under
    vere skjult eller hemmeleg
    • her ligg det noko under
  • liggje over
    • om person: overnatte
    • om fartøy: halle på sida
  • liggje på likstrå
    liggje på seng fram til gravferda
  • liggje på likstrå
    liggje på seng fram til gravferda
  • liggje til grunn
    vere årsak til eller grunnlag for
    • visjonane som ligg til grunn for satsinga
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • liggje til
    høyre til
    • det ligg til familien å vere snobbete
  • liggje under for
    vere avhengig av
    • han låg under for alkoholen
Artikkelside

privatpasient

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som får privat behandling hos lege eller på privat sjukehus
Artikkelside

pediater

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk, av pais ‘gut, barn’ og iatros ‘lege’

Tyding og bruk

Artikkelside

ortoped

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lege som er spesialist i ortopedi
Artikkelside

bli

verb

Opphav

same opphav som blive

Tyding og bruk

  1. halde fram med å vere;
    vere i ro;
    Døme
    • kan du ikkje bli?
    • bli heime;
    • bli ståande;
    • la det bli med tanken;
    • han vart att da dei andre hadde gått;
    • ho blir å jobbe i heimekommunen i framtida
  2. utvikle seg til;
    kome til å oppnå eller skje;
    gje som resultat;
    vise seg å vere;
    Døme
    • bli sjuk;
    • bli lege;
    • bli eit nytt menneske;
    • bli 100 år;
    • seks og åtte blir fjorten;
    • bli til jord;
    • skal det bli nokon gong, får det bli no;
    • eg vonar det blir plass til alle;
    • det vart jubel da dei vann
  3. vere nødvendig;
    Døme
    • det blir å byrje på nytt
  4. hjelpeverb som saman med hovudverbet i perfektum partisipp dannar passiv;
    Døme
    • han blir dregen på kjelke;
    • det blir sagt at …

Faste uttrykk

  • bli av med
    kvitte seg med
    • dei vart av med varene
  • bli av
    • brukt i spørsmål om kor nokon oppheld seg
      • kor blei det av deg?
    • utvikle seg til
      • kva skal det bli av henne?
    • realisere (1)
      • blir det noko av dei store planane?
  • bli med barn
    bli gravid
  • bli med
    følgje med
    • bli med på leiken
  • bli saman
    bli kjærastar
  • bli til
    få liv;
    begynne å eksistere
    • noko er i ferd med å bli til
  • bli ute for
    kome ut for
  • bli ved sin leist
    halde seg til det ein kan
  • bli ved
    halde fram med
    • han kjem til å bli ved å nekte for dette
  • bli å
    • brukt for å uttrykkje passiv eller at noko skal eller bør hende
      • ho blir å treffe i morgon;
      • han vart å finne på skulen
    • brukt for å uttrykkje framtid;
      kome til å (1)
      • ho blir å reise i morgon;
      • han vart å kome litt seinare
  • skal bli!
    brukt som svar på kommando eller førespurnad
Artikkelside

operatør

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør operere

Tyding og bruk

  1. lege som opererer;
  2. person som bruker, passar eller steller med eit apparat eller ein maskin
  3. person eller føretak som set i gang eller organiserer noko;
    jamfør turoperatør
    Døme
    • operatørane på oljefelta
Artikkelside

klyster

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk , av klyzein ‘skylje’

Tyding og bruk

  1. innføring av væske i endetarmen for å framkalle avføring
    Døme
    • setje klyster
  2. innføring av lege- eller næringsmiddel i væskeform i endetarmen
Artikkelside

ordinasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  2. forskrift eller behandlingsopplegg for ein pasient frå lege
Artikkelside
Side 1 av 11