Artikkelside

Bokmålsordboka

peon 1, pion 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en peonpeonenpeonerpeonene
en pionpionenpionerpionene

Uttale

peoˊn eller  pioˊn

Opphav

fra gresk, etter navnet til de greske gudenes lege Paion

Betydning og bruk

prydplante i slekta Paeonia med store, oftest røde blomster

Faste uttrykk

  • rød som en peon
    om ansiktsfarge: kraftig rød