Bokmålsordboka
klient
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en klient | klienten | klienter | klientene |
Opphav
gjennom tysk; fra latin cliens ‘avhengig person’Betydning og bruk
- person som søker bistand hos advokat, lege, sosialarbeider eller lignende
- person som får hjelp fra det offentlige
- som etterledd i ord som
- sosialklient
- i IT: program eller datamaskin som via et nettverk får tilgang til data og tjenester på en server