Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
236 treff

Bokmålsordboka 114 oppslagsord

le 3

verb

Opphav

norrønt hlæja; beslektet med latter

Betydning og bruk

uttrykke munterhet eller glede (eller hån) med lyder gjennom munnen mens en smiler;
Eksempel
  • begynne å le;
  • le hjertelig;
  • le hånlig;
  • folk smiler og ler til hverandre;
  • vi pratet og lo;
  • le så tårene triller;
  • hun kan le litt av det i dag;
  • narr meg ikke til å le!
  • le på riktig sted;
  • le noen rett opp i ansiktet
  • brukt som adjektiv:
    • en leende og munter mann

Faste uttrykk

  • den som ler sist, ler best
    den triumferer som har rett til slutt
  • ikke vite om en skal le eller gråte
    være usikker på om en skal reagere med alvor eller se det komiske i en situasjon
  • le noen ut
    gjøre noen til latter
    • hun ville le ham ut hvis han bortforklarte tabbene;
    • han ble ledd ut og hånet
  • le seg fillete
    le så mye at en nesten tar skade;
    gapskratte
  • le seg i hjel
    le så mye at kjennes som en skal dø;
    gapskratte
    • hvis han gjør det, ler jeg meg i hjel
  • le seg skakk
    le kraftig;
    gapskratte
Artikkelside

le 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hlé

Betydning og bruk

  1. side (av et fartøy) som vender fra vinden;
    motsatt lo (5
  2. Eksempel
    • gi le mot noe

Faste uttrykk

  • i le
    på den siden som vender fra vinden
    • ligge i le av land
Artikkelside

le 2

adjektiv

Betydning og bruk

som er på lesiden
Eksempel
  • på le side av båten
Artikkelside

lee

verb

Opphav

av ledd opprinnelig ‘bevege et ledd eller lem’

Betydning og bruk

røre på, bevege (særlig lem eller ledd)
Eksempel
  • kan du lee på ørene?
  • hun leet på seg

Faste uttrykk

Artikkelside

bare 2

verb

Opphav

gjennom dansk; fra lavtysk bargen, bergen ‘berge’

Faste uttrykk

  • bare seg
    avholde seg, dy seg
    • hun kunne ikke bare seg for å le
Artikkelside

ansikt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘det en ser på’

Betydning og bruk

  1. framside av hode på menneske
    Eksempel
    • et rynkete ansikt;
    • bli rød i ansiktet;
    • legge ansiktet i alvorlige folder;
    • jeg ser det på ansiktet ditt
  2. person;
    jamfør fjes (2)
    Eksempel
    • norsk idrett trenger nye ansikter

Faste uttrykk

  • ansikt til ansikt
    rett overfor;
    konfrontert med
    • sitte ansikt til ansikt med noen;
    • stå ansikt til ansikt med store vansker;
    • stille en ansikt til ansikt med noe
  • bli lang i ansiktet
    vise tydelig at en blir skuffet eller svært overrasket
  • et slag i ansiktet
    sterk, uventet krenkelse
  • miste/tape ansikt
    oppleve (offentlig) skam
  • opp i ansiktet
    direkte, uten omsvøp
    • lyve noen opp i ansiktet;
    • le noen rett opp i ansiktet
  • redde ansikt
    unngå tap av prestisje
  • skjære ansikt
    gjøre grimaser
  • vise sitt sanne ansikt
    vise hvem en egentlig er
Artikkelside

paso doble

substantiv hankjønn

Uttale

pasodåbˊle

Opphav

fra spansk ‘dobbelttrinn’

Betydning og bruk

marsjlignende spansk dans, vanligvis i ²⁄₄ takt
Artikkelside

leskur

substantiv intetkjønn

Opphav

av le (1 og skur (3

Betydning og bruk

skur (3 til vern mot vær og vind
Eksempel
  • de satte seg inn i leskuret da det begynte å regne
Artikkelside

leplanting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av le (1

Betydning og bruk

det å plante trær og busker til vern mot vind, snø, ras eller lignende;
Artikkelside

libelle

substantiv hankjønn

Uttale

libelˋle

Opphav

av latin libella, diminutiv av libra ‘vektskål’

Betydning og bruk

  1. kapsel med væske i til å finne horisontalplanet eller loddretningen i et punkt med;
  2. insekt av en underorden av øyestikkere som holder vingene i vannrett stilling i lufta;
    jamfør libelle (1);
    Anisoptera
Artikkelside

Nynorskordboka 122 oppslagsord

le 3

verb

Opphav

norrønt hlæja; samanheng med latter

Tyding og bruk

uttrykkje glede eller moro (eller hån) med lydar gjennom munnen mens ein smiler;
Døme
  • setje i å le;
  • le hjarteleg;
  • le godt og høgt;
  • eg måtte le;
  • ho flira og lo;
  • han må le litt av det sjølv;
  • det er lenge sidan eg har ledd så mykje
  • brukt som adjektiv:
    • leikande og leande barn

Faste uttrykk

  • den som ler sist, ler best
    den triumferer som har rett til slutt
  • ikkje vite om ein skal le eller gråte
    vere uviss på om ein skal reagere med alvor eller sjå det komiske i ein situasjon
  • le nokon ut
    gjere nokon til latter
    • han er ein meister i å le folk ut
  • le seg fillete
    le så mykje at ein nesten tek skade;
    gapskratte
  • le seg i hel
    le så mykje at det kjennest som ein skal døy;
    gapskratte
  • le seg skakk
    le kraftig;
    gapskratte
Artikkelside

le 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hlé

Tyding og bruk

  1. side (av eit fartøy) som vender frå vinden;
    motsett lo (6
  2. Døme
    • gje le mot noko

Faste uttrykk

  • i le
    på den sida som vender frå vinden
    • liggje i le av landet
Artikkelside

le 2

adjektiv

Tyding og bruk

som er i le (1
Døme
  • på le side av båten
Artikkelside

lede, lee

leda, lea

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

opphavleg to ord i norrønt, i tydinga ‘bøye’ liða, i tydinga ‘røre ved’ hliða ‘vike til sida’

Tyding og bruk

  1. røre på, bevege (særleg lem eller ledd)
    Døme
    • lede føtene;
    • kan du lede på øyra?
    • han leda på seg
  2. røre ved, rikke, flytte;
    Døme
    • steinen var så stor at eg fekk ikkje leda han

Faste uttrykk

Artikkelside

breste 2

bresta

verb

Opphav

norrønt bresta ‘få til å breste’

Tyding og bruk

  1. slitne sund;
    Døme
    • isen brast under dei;
    • slepelina mellom bilane brast
  2. bli sprengd av noko som veks fram
    Døme
    • sevja stig og knoppar brest
  3. slå feil;
    svikte
    Døme
    • håpet brast
    • brukt som adjektiv:
      • med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
  4. brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon eller liknande
    Døme
    • breste i gråt;
    • breste i å le
  5. bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
    Døme
    • det brast for henne
  6. om auge: brått miste glansen når døden kjem
    Døme
    • auga hans brast
  7. om røyst: brått slutte å bere;
    bli uklår og skurrande
    Døme
    • røysta brast
  8. om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
    Døme
    • «Du er galen!» brast det ut av han
  9. Døme
    • det brest og knett i veggene
  10. om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse;
    oste seg

Faste uttrykk

  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
Artikkelside

paso doble

substantiv hankjønn

Uttale

pasodåbˊle

Opphav

frå spansk ‘dobbeltsteg’

Tyding og bruk

marsjliknande spansk dans, vanlegvis i ²⁄₄ takt
Artikkelside

alias 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

anna namn;
Døme
  • Jeanneret-Gris tok aliaset Le Corbusier
Artikkelside

leside

substantiv hokjønn

Opphav

av le (1

Tyding og bruk

side av noko som ligg i le
Artikkelside

libelle

substantiv hankjønn

Uttale

libelˋle

Opphav

av latin libella, diminutiv av libra ‘vektskål’

Tyding og bruk

  1. kapsel med væske i til å finne horisontalplanet eller loddretninga i eit punkt med;
  2. insekt av ein underorden av augestikkarane som held vengene vassrett når det flyg;
    jamfør libelle (1);
    Anisoptera
Artikkelside

leskur

substantiv inkjekjønn

Opphav

av le (1 og skur (4

Tyding og bruk

skur (4 til vern mot vêr og vind
Døme
  • setje opp leskur ved skulen
Artikkelside
Side 1 av 13