Bokmålsordboka
bare 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bare | barer | bara | har bara | bar! |
| baret | har baret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bara + substantiv | bara + substantiv | den/det bara + substantiv | bara + substantiv | barende |
| baret + substantiv | baret + substantiv | den/det barede + substantiv | barede + substantiv | |
| den/det barete + substantiv | barete + substantiv | |||
Opphav
gjennom dansk; fra lavtysk bargen, bergen ‘berge’Faste uttrykk
- bare segavholde seg, dy seg
- hun kunne ikke bare seg for å le