Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

kreditt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk, fra latin ‘lån, gjeld’; jamfør kredit og kreditere

Betydning og bruk

  1. økonomisk tillit som en person eller et firma har (og som gir mulighet for å ta opp lån)
    Eksempel
    • han hadde ikke kreditt i banken
  2. utsettelse med betaling
    Eksempel
    • gi noen kreditt på toll og avgifter
  3. pengehjelp, lån (2, 2)
    Eksempel
    • få en kreditt på 100 000 kr i banken
  4. respekt, ære, ros
    Eksempel
    • spillerne skal ha kreditt for at de våget å satse

Faste uttrykk

  • på kreditt
    mot å betale senere
    • kjøpe noe på kreditt

løpetid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av løpe

Betydning og bruk

  1. brunsttid for visse hunndyr
    Eksempel
    • en tispe i løpetiden
  2. tidsrom som en avtale skal gjelde for;
    tid mellom utstedelse og forfall av lån eller veksel
    Eksempel
    • lånet har en løpetid på 15 år;
    • kreditt med kort løpetid

bok 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bók; samme opprinnelse som bøk , opprinnelig ‘beskrevet bøketretavle’

Betydning og bruk

  1. sammenheftede eller innbunde ark med tekst og/eller bilder på
    Eksempel
    • lese en bok;
    • bla i boka;
    • hun har skrevet bøker for barn
  2. særlig om eldre skrifter: hver av de delene et større bokverk er delt inn i
    Eksempel
    • Det gamle testamente består av 39 bøker
  3. heftede eller innbundne blader til å skrive eller tegne på
    Eksempel
    • notere i en bok
  4. noe som ligner en bok (1, 1)

Faste uttrykk

  • bøkenes bok
    Bibelen
  • en lukket bok
    noe som er ukjent eller uforståelig
    • det er en lukket bok for meg
  • ha penger på bok
    ha penger i banken
  • handle på bok
    kjøpe på kreditt
  • lese som en åpen bok
    gjennomskue, skjønne
    • han kunne lese henne som en åpen bok

miskreditt

substantiv hankjønn

Opphav

av mis- og kreditt

Faste uttrykk

  • i miskreditt
    i en situasjon med tapt anseelse;
    i vanry
    • komme i miskreditt hos noen;
    • bringe firmaets navn i miskreditt;
    • arbeidet hans har lenge vært i miskreditt

kredittmarked

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kredittpolitikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

økonomisk politikk som regulerer tilgangen på kreditt (3)
Eksempel
  • regjeringen fører en restriktiv kredittpolitikk

kredittkort

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

betalingskort brukt til å kjøpe varer og tjenester eller til å ta ut kontanter uten at beløpet blir trukket fra kontoen med det samme;
jamfør kreditt (2)

faktoring

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk factor ‘agent, kommisjonær’; samme opprinnelse som faktor

Betydning og bruk

  1. det at en bedrift overlater til en egen institusjon å innkassere kundekrav;
    salg av kundekrav
  2. lån eller kreditt som en bedrift får mot å stille utestående kundekrav som garanti;

på kreditt

Betydning og bruk

mot å betale senere
Eksempel
  • kjøpe noe på kreditt

krit

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

samme opprinnelse som kritt (1, da gjeldsposter ofte ble skrevet med kritt på en tavle

Faste uttrykk

Nynorskordboka 18 oppslagsord

kreditt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk, frå latin ‘lån, gjeld’; jamfør kredit og kreditere

Tyding og bruk

  1. økonomisk tillit som ein person eller eit firma har (og som gjev høve til lån)
    Døme
    • mange av dei som får kreditt, burde ikkje fått det
  2. utsetjing med betaling
    Døme
    • gje nokon kreditt på toll og avgifter
  3. pengehjelp, lån (2, 2)
    Døme
    • få ein kreditt på 100 000 kr i banken
  4. respekt, ære, ros
    Døme
    • spelarane skal ha kreditt for at dei våga å satse

Faste uttrykk

  • på kreditt
    mot å betale seinare
    • kjøpe noko på kreditt

miskreditt

substantiv hankjønn

Opphav

av mis- og kreditt

Faste uttrykk

  • i miskreditt
    i ein situasjon med dårleg omdømme;
    i vanry
    • kome i miskreditt hos nokon;
    • kritikken endar i miskreditt

kredittmarknad

substantiv hankjønn

kredittpolitikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

økonomisk politikk som regulerer tilgangen på kreditt (3)
Døme
  • restriktiv kredittpolitikk

kredittkort

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

betalingskort brukt til å kjøpe varer og tenester eller til å ta ut kontantar utan at summen blir trekt frå kontoen med det same;
jamfør kreditt (2)

på borg

Tyding og bruk

på kreditt;
Sjå: borg
Døme
  • kjøpe på borg;
  • ta på borg

borg 2

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå lågtysk; samanheng med borge

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • gå i borg for
    gå god for, svare for
  • på borg
    på kreditt
    • kjøpe på borg;
    • ta på borg

faktoring

substantiv hokjønn

Opphav

av engelsk factor ‘agent, kommisjonær’; same opphav som faktor

Tyding og bruk

  1. det at ei bedrift overlet til ein eigen institusjon å innkassere kundekrav;
    sal av kundekrav
  2. lån eller kreditt som ei bedrift får mot å stille uteståande kundekrav som garanti;

på krita

Tyding og bruk

Døme
  • handle på krita

på kreditt

Tyding og bruk

mot å betale seinare
Døme
  • kjøpe noko på kreditt