Bokmålsordboka
kreditt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kreditt | kreditten | kreditter | kredittene |
Opphav
gjennom italiensk, fra latin ‘lån, gjeld’; jamfør kredit og kreditereBetydning og bruk
- økonomisk tillit som en person eller et firma har (og som gir mulighet for å ta opp lån)
Eksempel
- han hadde ikke kreditt i banken
- utsettelse med betaling
Eksempel
- gi noen kreditt på toll og avgifter
- pengehjelp, lån (2, 2)
Eksempel
- få en kreditt på 100 000 kr i banken
- respekt, ære, ros
Eksempel
- spillerne skal ha kreditt for at de våget å satse
Faste uttrykk
- på kredittmot å betale senere
- kjøpe noe på kreditt