Bokmålsordboka
kredit
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kredit | krediten | krediter | kreditene |
Opphav
fra latin , av credere ‘betro’Betydning og bruk
side eller kolonne i et regnskap der en fører opp innbetalte summer eller tilgodehavende;
motsatt debet