Bokmålsordboka
debet
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en debet | debeten | debeter | debetene |
Opphav
av latin debere ‘skylde’Betydning og bruk
i økonomi: side eller kolonne i et regnskap der en fører opp gjeldsposter;
motsatt kredit