Bokmålsordboka
kritt 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kritt | krittet | kritt | krittakrittene |
Opphav
av lavtysk krite; fra latin creta, opprinnelig ‘jord fra Kreta’Betydning og bruk
- hvit eller lysegrå kalkstein fra krittperioden
- stykke av kritt (1, 1)
Eksempel
- skrive med kritt på tavla