Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

jag

substantiv intetkjønn

Opphav

av jage

Betydning og bruk

  1. stor fart, driv
    Eksempel
    • rytterne sprengte forbi i vilt jag
  2. rastløs, hektisk virksomhet;
    Eksempel
    • mas og jag;
    • det gikk i ett jag fra morgen til kveld
  3. det å oppspore og jage vilt
    Eksempel
    • jag på hval;
    • en hunderase som er egnet til korte jag på hjort

jage

verb

Opphav

sent norrønt jaga (dýr); av lavtysk jagen

Betydning og bruk

  1. være på jakt etter;
    forfølge
    Eksempel
    • de jagde slagbjørnen i dagevis;
    • politiet jagde forbryterne
    • brukt som adjektiv
      • føle seg som et jaget dyr
  2. skysse av sted;
    Eksempel
    • jage buskapen på beite;
    • jage noen på dør;
    • jage på flukt
  3. være i sterk fart;
    fare fort
    Eksempel
    • jage av sted i strak galopp
    • brukt som adjektiv
      • storm med jagende skyer;
      • komme i jagende fart
  4. Eksempel
    • angsten jaget gjennom meg
    • brukt som adjektiv
      • en jagende smerte
  5. Eksempel
    • jage etter kjærlighet og lykke;
    • jage fra det ene til det andre

Faste uttrykk

  • jage opp
    drive eller skremme ut fra skjulested;
    støkke (2
    • jage opp vilt
  • jage på
    drive fram;
    skynde seg
    • jage på hesten;
    • jage på for fullt

karakterjag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • vi må bort fra karakterjaget i skolen

tane 2

verb

Betydning og bruk

  1. spenne ut, strekke
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • tanende jag, løp

statusjag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

strev, jag for å skaffe seg sosial status

as

substantiv intetkjønn

Nynorskordboka 10 oppslagsord

jag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av jage

Tyding og bruk

  1. stor fart, driv
    Døme
    • hestane rasa av garde i vilt jag
  2. kvilelaus, oppjaga verksemd;
    Døme
    • mas og jag;
    • det var eit jag frå morgon til kveld
  3. det å spore opp og jage vilt;
    Døme
    • fare på jag

jage

jaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

seint norrønt jaga (dýr); av lågtysk jagen

Tyding og bruk

  1. vere på jakt etter;
    forfølgje
    Døme
    • dei drog til fjells for å jage rein;
    • politiet jagar bandittane
    • brukt som adjektiv
      • eit jaga offer
  2. skysse av stad;
    Døme
    • jage buskapen på beite;
    • jage nokon på dør
  3. vere i sterk fart;
    fare fort
    Døme
    • jage av stad
    • brukt som adjektiv
      • eit jagande tempo
  4. Døme
    • redsla jaga gjennom meg
    • brukt som adjektiv
      • ei jagande pine
  5. Døme
    • jage etter lykka;
    • jage etter gods og gull

Faste uttrykk

  • jage opp
    drive eller skremme ut frå skjulestad;
    støkkje (1)
    • jage opp ein hare
  • jage på
    drive fram;
    skunde seg
    • jage på hesten;
    • ho treiv øks og sag og jaga på

karakterjag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • mange skular prøver no å dempe karakterjaget

føyk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør føykje (2

Tyding og bruk

  1. fykande dun eller liknande;
    fykande fnokk frå plante
  2. Døme
    • alt gjekk i ein føyk

føykje 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sjøen stod i ei føykje;
    • føykja stod
  2. Døme
    • fare med føykje

tane 2

tana

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av tan (2

Tyding og bruk

  1. spenne ut, strekkje
    Døme
    • skogen tanar seg kring gardane
  2. springe i tan, skunde seg
    Døme
    • ho tana etter sauene;
    • i tanande fart, flog, jag

statusjag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

jag, strev for å skaffe seg sosial status

forfælande

adjektiv

Opphav

av for- (2 og fæle (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • forfælande rop
  2. Døme
    • eit forfælande jag
    • brukt som forsterkande adverb
      • forfælande sterk

asn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av asne

Tyding og bruk

  1. ihopstiming

as

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ase (1 og ase (2

Tyding og bruk