Avansert søk

26 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

imponere

verb

Opphav

fra latin ‘sette, legge i, på, narre’

Betydning og bruk

gjøre sterkt inntrykk på;
fylle med beundring og respekt;
jamfør imponerende
Eksempel
  • imponere noen;
  • bli imponert av noe;
  • jeg ble imponert over hans språkkunnskaper

brife

verb

Opphav

av engelsk brief ‘sammenfatte, instruere’, av latin brevis ‘kort’; samme opprinnelse som brev

Betydning og bruk

  1. orientere på forhånd;
    Eksempel
    • brife elevene i viktige eksamensspørsmål;
    • forsvarsministeren ble brifet om dataangrepene
  2. forsøke å imponere;
    kjekke seg
    Eksempel
    • brife med kunnskapene sine

overvelde

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

gjøre sterkt inntrykk på;
gripe sterkt;
imponere;
Eksempel
  • inntrykkene overveldet henne;
  • bli overveldet av følelser

la seg ...

Betydning og bruk

gi tillatelse eller mulighet til å;
Se: la
Eksempel
  • la seg intervjue;
  • de lot seg ikke lure;
  • han har latt seg imponere;
  • så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen

la 3

verb

Opphav

samme opprinnelse som late (1

Betydning og bruk

  1. gi lov eller anledning til å;
    tillate å;
    ikke hindre eller sette seg imot
    Eksempel
    • hun lar ingen anledning gå fra seg;
    • han lot henne gå;
    • han lot oss ikke komme til orde;
    • hun lot dem bare snakke;
    • jeg beklager at jeg har latt deg vente
  2. sørge for at noe blir gjort;
    få til å
    Eksempel
    • la noe være usagt;
    • vi lar dette bli mellom oss;
    • de lot advokaten sette opp et testament
  3. brukt i imperativ for å kommandere eller oppfordre til
    Eksempel
    • la meg få se tegningen din!
    • la oss gå!

Faste uttrykk

  • ikke la seg merke med
    ikke vise reaksjon
  • la bli
    ikke gjøre
    • han lot bli å vise seg
  • la det skure
    ikke gripe inn når noe går galt
  • la det stå til
    håpe at noe skjer på beste måte
  • la gå at
    det får så være at (noe er slik)
  • la gå!
    • om bord i båt: kast!
      • la trossa gå!
    • ok, som du vil!
  • la høre fra seg
    si ifra, gi beskjed;
    gi lyd fra seg
    • de har ikke latt høre fra seg på en stund
  • la seg ...
    gi tillatelse eller mulighet til å
    • la seg intervjue;
    • de lot seg ikke lure;
    • han har latt seg imponere;
    • så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
  • la vente på seg
    komme sent
    • våren lar vente på seg
  • la være
    ikke bry seg om;
    holde seg unna;
    avstå fra
    • vi har bestemt oss for å la være;
    • de lot være å reise;
    • jeg kunne ikke la være å le

kjekke

verb

Faste uttrykk

  • kjekke seg
    gjøre seg kjekk (6);
    prøve å imponere;
    vise seg

kjekke seg

Betydning og bruk

gjøre seg kjekk (6);
prøve å imponere;
vise seg;
Se: kjekke

imposant

adjektiv

Uttale

imposanˊt; imposanˊgt

Opphav

fra fransk , av imposer ‘imponere’

Betydning og bruk

som gjør mektig inntrykk;
imponerende, storslått
Eksempel
  • en imposant skikkelse;
  • en imposant murportal

attakk

substantiv intetkjønn

Uttale

atakˊk

Opphav

av fransk attaque; se attakkere

Betydning og bruk

  1. plutselig, voldsomt angrep (1)
    Eksempel
    • gjøre et overraskende attakk
  2. plutselig utbrudd av sykdom;
    Eksempel
    • forebygge nye attakker
  3. presis og kraftfull innledning av musikalsk stykke eller passasje (4);
    kraftfull musikkstil
    Eksempel
    • imponere med et myndig attakk i stemmen

tåkefyrste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som uttrykker seg bevisst uklart for å imponere eller villede

Nynorskordboka 11 oppslagsord

imponere

imponera

verb

Opphav

frå latin ‘setje, leggje i, på, narre’

Tyding og bruk

gjere sterkt inntrykk på;
fylle med beundring og respekt;
jamfør imponerande
Døme
  • imponere nokon;
  • bli imponert av noko;
  • eg er imponert over spelarane

brife

brifa

verb

Opphav

av engelsk brief, av latin brevis ‘kort’; same opphav som brev

Tyding og bruk

  1. rettleie på førehand;
    Døme
    • brife elevane i viktige eksamensspørsmål;
    • brife pressa om situasjonen
  2. prøve å imponere;
    vise seg
    Døme
    • brife med kunnskapane sine;
    • ha noko å brife med

overvelde

overvelda

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

gjere sterkt inntrykk på;
gripe sterkt;
imponere;
Døme
  • inntrykka overvelda henne;
  • la seg overvelde av kjenslene;
  • bli overvelda av all gjestmildskapen

kjekke

kjekka

verb

Faste uttrykk

  • kjekke seg
    gjere seg kjekk (6); prøve å imponere; vise seg

kjekke seg

Tyding og bruk

gjere seg kjekk (6); prøve å imponere; vise seg;
Sjå: kjekke

imposant

adjektiv

Uttale

imposanˊt; imposanˊgt

Opphav

frå fransk , av imposer ‘imponere’

Tyding og bruk

særs imponerande, storslått
Døme
  • eit praktbygg med ein imposant fasade

tåkefyrste

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som uttrykkjer seg uklart for å imponere eller villeie

seminarist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. eldre nemning på lærarskuleelev og person med lærarprøve
  2. halvstudert person som prøver å imponere med kunnskapane sine

glimre

glimra

verb

Opphav

samanheng med glime (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er ikkje gull alt som glimrar
  2. merkje seg ut, briljere, imponere
    Døme
    • glimre med kunnskapane sine

dupere

dupera

verb

Opphav

frå fransk ‘narre’

Tyding og bruk

imponere nokon;
Døme
  • la seg dupere av nokon