Bokmålsordboka
attakkere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å attakkere | attakkerer | attakkerte | har attakkert | attakker! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| attakkert + substantiv | attakkert + substantiv | den/det attakkerte + substantiv | attakkerte + substantiv | attakkerende |
Opphav
fra fransk ‘knytte til seg, delta i (et slag)'; beslektet med attachereBetydning og bruk
gjøre et attakk, gå til angrep