Avansert søk

114 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

hug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hugr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være tung i hugen;
    • legge all sin hug i å tjene Gud
  2. Eksempel
    • ha hug på noe;
    • hugen hans stod til bøkene

Faste uttrykk

  • komme i hug
    huske på, tenke på

huge

verb

Opphav

norrønt huga; jamfør hug

Betydning og bruk

  1. ha lyst til
    Eksempel
    • huge etter noe
  2. Eksempel
    • dette huger meg

omhu, omhug

substantiv hankjønn

Opphav

av hu (1 og hug; jamfør omhyggelig

Betydning og bruk

Eksempel
  • vise omhu for noen;
  • gjøre noe med omhu

hått

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt háttr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • i hug og hått

hu 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • gram i hu
    forbitret
    • være sint og gram i hu
  • komme i hu
    huske på
    • han kom i hu sine gamle franskkunnskaper
  • med velberådd hu
    med vitende og vilje;
    etter nøye overveielse
  • rinne en i hu
    dukke opp i minnet
    • en gammel sang rant henne i hu;
    • historien rinner oss i hu

komme i hug

Betydning og bruk

huske på, tenke på;
Se: hug

huske 3

verb

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt hugsa

Betydning og bruk

  1. hente fram fra hukommelsen noe en har sett, hørt, opplevd eller følt;
    ha erindring om;
    Eksempel
    • huske noen fra skoletiden;
    • han husker mye fra barndommen;
    • jeg har kjent henne så lenge jeg kan huske;
    • så vidt jeg husker, var det slik det gikk til
  2. ha evne til å erindre
    Eksempel
    • huske godt;
    • huske dårlig;
    • jeg husker visst feil
  3. være oppmerksom på;
    ikke glemme;
    ha i tankene
    Eksempel
    • husk å ta med kopp;
    • det er visst ingen som husker på meg;
    • jeg må spørre deg om noe mens jeg husker det;
    • du må huske på at du ikke er noen ungdom lenger

hugheil

adjektiv

Opphav

av hug

Betydning og bruk

rolig og trygg;
uten frykt;
  • brukt som adverb
    • slutte hugheilt opp om strategien

hugskott

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hugskot; jamfør hug

Betydning og bruk

plutselig tanke;
innfall, idé
Eksempel
  • ideen var ikke et flyktig hugskott

hugnad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hugna ‘vere en til lags, like’; jamfør hug

Betydning og bruk

glede, hygge, velvære
Eksempel
  • finne hugnad i noe;
  • musikalsk hugnad

Nynorskordboka 100 oppslagsord

hug 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hugr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere lett i hugen;
    • mora vende hugen hans
  2. lyst, trå, dragnad (mot noko)
    Døme
    • ha hug på noko;
    • hugen hans stod til sjøen;
    • han fekk hug til å reise ut
  3. førebod, varsel om at eit menneske er i kjømda
    Døme
    • eg høyrde hugen hans

Faste uttrykk

  • hard i hugen
    djerv, hardhjarta
  • kome i hug
    hugse, minnast; tenkje på
  • leike i hugen
    vere i tankane

hug 2

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • eg er ikkje hug på dette

huge

huga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt huga; jamfør hug (1

Tyding og bruk

  1. ha hug til;
    Døme
    • eg hugar maten
  2. verke lokkande;
    Døme
    • det hugar meg
  3. kome i hug, hugse

bringe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bringa

Tyding og bruk

  1. fremste del av brystet på visse dyr
    Døme
    • skotet råka bjørnen i bringa
  2. kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske;
    Døme
    • ha vondt i bringa;
    • vere brei over bringa;
    • ha hår på bringa
  3. i overført tyding: hjarte (2), hug (1, 1)
    Døme
    • bli varm i bringa;
    • ord som svir i bringa
  4. kjøt av brystet på dyr
    Døme
    • bringe av storfe
  5. del av klesplagg som dekkjer brystet
    Døme
    • ei sølje i bringa på halskledet

Faste uttrykk

brennhug

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

svært sterk hug (1, 2);
brennande oppgløding;
sterkt engasjement
Døme
  • få brennhug for vitskapen

overlevingstrong

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lyst, hug eller drift til å overleve

ovhug

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særs sterk hug (1, 2);
styrlaus drift

vondskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. hug til å gjere andre vondt;
    Døme
    • vondskap og sadisme
  2. noko som er til plage;
    ilske, smerte, verk
    Døme
    • nordvesten kom med hagl og anna vondskap;
    • det sette seg vondskap i såret

ire 2

ira

verb

Opphav

norrønt iðra ‘gjere angerfull, angre’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ire på noko;
    • han irte seg mest i hel etterpå
  2. grue for noko;
    tenkje, lure på
    Døme
    • han irte på dethadde ikkje hug til det

omhug

substantiv hankjønn

Opphav

av hug (1; jamfør omhyggjeleg

Tyding og bruk

Døme
  • vise omhug for nokon;
  • gjere noko med omhug