Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
13 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

fingere

verb

Opphav

fra latin ‘danne, dikte opp’; beslektet med figur og fiksjon

Betydning og bruk

finne på, dikte opp;
Eksempel
  • fingere sorg
Artikkelside

arrangere

verb

Uttale

arangsjeˊre

Opphav

fra fransk , av à ‘til’ og ranger ‘ordne’

Betydning og bruk

  1. planlegge, plassere, stelle til, tilrettelegge;
    Eksempel
    • arrangere møblene i et rom;
    • arrangere olympiske leker
  2. i musikk: lage et arrangement (4)
    Eksempel
    • stykket var arrangert for orkester
  3. lage til på en kunstig måte;
    stille opp
    Eksempel
    • innbruddet var arrangert;
    • bildet er arrangert

Faste uttrykk

  • arrangert ekteskap
    ekteskap som er bestemt av noen andre enn de som gifter seg, som oftest foreldrene
Artikkelside

figur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin fingere ‘lage’

Betydning og bruk

  1. ytre form eller fasong, særlig på menneskekropp;
    Eksempel
    • ha god figur
  2. person;
    Eksempel
    • en sentral figur i byens nærlingsliv
  3. karakter i diktverk
    Eksempel
    • figurene i skuespillet;
    • animerte figurer
  4. måte å te seg eller opptre på
    Eksempel
    • gjøre en ynkelig figur
  5. skikkelse laget i materiale som leire, plast, is, glass eller sand;
    Eksempel
    • leke med klosser og figurer;
    • samle på figurer;
    • støpe figurer av gips
  6. forklarende illustrasjon til tekst
    Eksempel
    • se figuren på neste side
  7. i matematikk: samling linjer og flater som lager en geometrisk form
    Eksempel
    • tegne todimensjonale figurer
  8. retorisk eller poetisk uttrykk som avviker fra vanlig uttrykksmåte
  9. i musikk: mindre, avgrenset gruppe av toner som gjerne gjentas flere ganger
  10. sammenhengende og etablert sett av bevegelser eller posisjoner i dans;
    avdeling av turdans
Artikkelside

finte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra italiensk ‘kårdestøt’; beslektet med fingere

Betydning og bruk

  1. i idrett: villedende bevegelse
  2. Eksempel
    • gi noen finter;
    • være ute med fintene sine
Artikkelside

fingert

adjektiv

Opphav

av fingere

Betydning og bruk

Eksempel
  • fingert bevis;
  • fingert navn;
  • fingerte transaksjoner
Artikkelside

fiktiv

adjektiv

Opphav

fra fransk, av fingere; beslektet med fiksjon

Betydning og bruk

  1. som ikke har grunnlag i virkeligheten;
    oppdiktet, tenkt
    Eksempel
    • en fiktiv historie;
    • fiktive navn
  2. Eksempel
    • fiktiv prosa
Artikkelside

fiksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av fingere

Betydning og bruk

  1. noe oppdiktet;
    Eksempel
    • det er ren fiksjon;
    • blande fiksjon og fakta
  2. litteratur eller film som handler om oppdiktede hendelser;
    Eksempel
    • hun skriver mest fiksjon
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

fingere

fingera

verb

Opphav

frå latin ‘lage, dikte opp’; samanheng med figur og fiksjon

Tyding og bruk

finne på, dikte opp;
Døme
  • han fingerte ran for å dekkje over underslag
Artikkelside

arrangere

arrangera

verb

Uttale

arangsjeˊre

Opphav

frå fransk , av à ‘til’ og ranger ‘ordne’

Tyding og bruk

  1. skipe, stelle, lage til;
    Døme
    • arrangere ein konferanse;
    • arrangere møblane i eit rom
  2. i musikk: leggje til rette (eit musikkstykke) for andre instrument (3) enn i originalnotane
    Døme
    • arrangere stykket for orkester
  3. lage til kunstig;
    stille opp
    Døme
    • innbrotet var arrangert;
    • biletet er arrangert

Faste uttrykk

  • arrangert ekteskap
    ekteskap som er bestemt av nokon andre enn dei som skal gifte seg, ofte foreldra
Artikkelside

finte 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå italiensk ‘kårdestøyt’; samanheng med fingere

Tyding og bruk

  1. i idrett: villeiande rørsle
    Døme
    • narre motstandaren med ei finte
  2. Døme
    • gje nokon finter
Artikkelside

figur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin fingere ‘lage’

Tyding og bruk

  1. ytre form eller fasong, særleg på menneskekropp;
    Døme
    • ha slank figur
  2. Døme
    • ein tydeleg politisk figur;
    • kongen fungerer som ein samlande figur i kriser
  3. karakter i diktverk
    Døme
    • figurane i skodespelet
  4. måte å te seg eller opptre på
    Døme
    • gjere ein god figur
  5. skapnad laga i materiale som leire, plast, is, glas eller sand;
    Døme
    • skjere ut figurar i tre;
    • tørke støv av alle figurane på hylla;
    • ein figur til å setje på toppen av bryllaupskaka
  6. forklarande bilete til tekst
    Døme
    • sjå figur 6
  7. i matematikk: samling linjer og flater som lagar ei geometrisk form
    Døme
    • triangel, rektangel og andre figurar
  8. retorisk eller poetisk uttrykk som vik av frå vanleg språkføring
  9. i musikk: mindre, avgrensa gruppe av tonar som gjerne blir tekne opp att fleire gonger
  10. samanhengande og etablert sett av rørsler eller posisjonar i dans;
    avdeling av turdans
Artikkelside

fiktiv

adjektiv

Opphav

frå fransk, av fingere; samanheng med fiksjon

Tyding og bruk

  1. som ikkje har grunnlag i røynda;
    oppdikta, tenkt
    Døme
    • ein fiktiv situasjon;
    • fiktive og verkelege hendingar
  2. Døme
    • fiktiv litteratur
Artikkelside

fiksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av fingere

Tyding og bruk

  1. noko oppdikta;
    Døme
    • skilnaden mellom fiksjon og røynda;
    • lage seg ein fiksjon
  2. litteratur eller film som handlar om oppdikta hendingar;
    Døme
    • skrive god fiksjon
Artikkelside