Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

fallere

verb

Opphav

gjennom tysk og italiensk, fra latin ‘svikte’; jamfør norrønt fallera

Betydning og bruk

  1. slå feil;
  2. tape seg;
    falle av
    Eksempel
    • hun har begynt å fallere

falsk 2

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin fallere ‘bedra’

Betydning og bruk

  1. ikke virkelig eller egentlig (1);
    Eksempel
    • gi en falsk forklaring;
    • falske forhåpninger;
    • falske premisser;
    • falsk alarm
  2. Eksempel
    • falske perler;
    • falske penger;
    • falskt pass;
    • falsk beskjedenhet
    • brukt som adverb
      • skrive falskt
  3. Eksempel
    • falske venner;
    • gi et falskt bilde av noe
  4. med urene toner
    Eksempel
    • falsk sang
    • brukt som adverb:
      • hun synger falskt

Faste uttrykk

  • falsk krupp
    krupplignende betennelse i strupehodet;
    jamfør krupp
  • falsk nyhet
    sak som blir presentert som en nyhet, men som ikke har grunnlag i faktiske forhold
    • de sprer falske nyheter på nettet
  • spille falskt
    jukse i kortspill

fallitt 2

adjektiv

Opphav

fra italiensk; av fallere

Betydning og bruk

Eksempel
  • erklære seg fallitt;
  • firmaet er fallitt

feile

verb

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk faillir; samme opprinnelse som fallere

Betydning og bruk

  1. ta feil;
    Eksempel
    • han har prøvd og feilet mange ganger;
    • å feile er menneskelig
  2. begå et feiltrinn (2);
    handle uriktig
    Eksempel
    • han feilet, men har sonet straffen
  3. være i veien med
    Eksempel
    • hva er det som feiler deg?
    • det er alltid noe som feiler henne

feil 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk faille; beslektet med fallere

Betydning og bruk

  1. noe som er ufullkomment eller i uorden;
    Eksempel
    • alle har sine feil;
    • en ubetydelig feil;
    • skjulte feil
  2. noe som er uriktig;
    Eksempel
    • det er begått en feil;
    • feil på et regnestykke;
    • det er en vanlig feil;
    • teknisk feil;
    • det var min feil;
    • være redd for å gjøre feil

Nynorskordboka 5 oppslagsord

fallere

fallera

verb

Opphav

gjennom tysk og italiensk, frå latin ‘svike, svikte, narre’; jamfør norrønt fallera

Tyding og bruk

  1. slå feil;
  2. tape seg;
    falle av
    Døme
    • han har begynt å fallere
  3. gje etter, fire, dempe seg

fallitt 2

adjektiv

Opphav

frå italiensk; av fallere

Tyding og bruk

Døme
  • bedrifta er fallitt;
  • gå fallitt

falsk 2

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin fallere ‘svike’

Tyding og bruk

  1. ikkje eigenleg (1) eller verkeleg;
    utan grunnlag;
    galen, usann, urett, grunnlaus
    Døme
    • på falske premissar;
    • under falske føresetnader;
    • gje eit falskt bilete av situasjonen;
    • falsk alarm;
    • falsk forklaring
  2. Døme
    • falske perler;
    • kjøpe eit falskt pass;
    • falsk underskrift
    • brukt som adverb
      • skrive falskt
  3. Døme
    • falske vener;
    • gje eit falskt bilete av situasjonen
  4. med ureine tonar
    Døme
    • falsk song
    • brukt som adverb:
      • dei song falskt

Faste uttrykk

  • falsk krupp
    kruppliknande betennelse i strupehovudet, jamfør krupp
  • falskt nyhende
    sak som blir presentert som eit nyhende, men som ikkje har grunnlag i faktiske tilhøve
    • dei spreier falske nyhende på nettet
  • spele falskt
    jukse i kortspel

feile

feila

verb

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk faillir; same opphav som fallere

Tyding og bruk

  1. ta feil, gjere mistak
    Døme
    • det er menneskeleg å feile
  2. gjere eit feilsteg (2)
  3. vere i vegen med;
    Døme
    • kva er det som feiler deg?

feil 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk faille; samanheng med fallere

Tyding og bruk

  1. noko som er ufullkome eller i uorden;
    Døme
    • alle har sine feil;
    • varer med feil;
    • feil på sambandet;
    • rette feilen på linja
  2. noko som ikkje er rett;
    noko ukorrekt;
    Døme
    • gjere feil i rekning;
    • teknisk feil;
    • det var min feil