Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

autoritet

substantiv hankjønn

Uttale

æutoriteˊt

Opphav

av latin auctoritas ‘gildskap, mynde’

Tyding og bruk

  1. makt til å bestemme grunna på fagleg innsikt
    Døme
    • ha stor autoritet;
    • bøye seg for autoriteten til nokon
  2. person eller institusjon med autoritet (1)
    Døme
    • vere ein av autoritetane på eit område
Artikkelside

opprør

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk rør; samanheng med røre (2

Tyding og bruk

  1. organisert motstand, ofte valdeleg, mot styresmaktene;
    Døme
    • folket gjorde opprør mot juntaen;
    • eit væpna opprør
  2. sterk protest mot autoritet eller norm
    Døme
    • eit opprør mot sedvanen;
    • tenåringen gjorde opprør mot dei strenge reglane heime
  3. sterk reaksjon eller sinnsrørsle;
    uro
    Døme
    • meldinga gjorde at ho kom i opprør;
    • salen var i opprør
Artikkelside

professoral

adjektiv

Tyding og bruk

som høyrer til eller er særmerkt for ein professor
Døme
  • professoral autoritet
Artikkelside

pondus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘vekt, tyngd’

Tyding og bruk

utstråling av mynde og verdigheit;
Døme
  • ordleggje seg med pondus
Artikkelside

myndigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. myndig (2) åtferd;
    Døme
    • ha myndigheit til å gjere noko
  2. i fleirtal: styresmakt (2);
    offentleg instans
    Døme
    • dei bad myndigheitene om å ordne opp;
    • dei kommunale myndigheitene
Artikkelside

mynde 2

substantiv inkjekjønn

mynd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mynd ‘skap, form, måte, (føre)bilete’; i tydinga ‘myndig åtferd’ truleg innverknad frå myndig

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha mynde med seg
  2. myndig åtferd eller haldning;
    Døme
    • ha makt og mynde;
    • ha mynde som embetsperson
Artikkelside

myndigheitsperson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som har makt og autoritet;
  2. person som representerer styresmaktene;
Artikkelside

myndig

adjektiv

Opphav

av lågtysk mundich, opphavleg ‘som har makt’; av gammalhøgtysk munt ‘vern’

Tyding og bruk

  1. som har nådd vaksen alder (i Noreg 18 år), og som kan gjere avtaler og rå over eigne midlar utan medverknad av verje (1, 1);
    til sklinad frå mindreårig og umyndig
    Døme
    • nå myndig alder;
    • ho blir myndig neste år
  2. som vitnar om makt og autoritet;
    Døme
    • tale i ein myndig tone;
    • gripe inn med myndig hand;
    • ein myndig leiar
    • brukt som adverb:
      • ho opptredde alltid myndig og bestemd
Artikkelside

lutherdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kyrkjelære grunnlagd av Martin Luther, 1483–1546, som legg vekt på Bibelen som autoritet og frelse ved trua aleine;
Artikkelside

makt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt makt, frå lågtysk; samanheng med måtte

Tyding og bruk

  1. det å kunne bestemme over andre eller kunne styre ei utvikling;
    sterk innverknad;
    Døme
    • kunnskap er makt;
    • ha makt over nokon;
    • ta makta i landet;
    • kome til makta;
    • det står ikkje i mi makt å hindre det
  2. stat eller institusjon som har makt (1)
    Døme
    • ei nøytral makt;
    • gå i teneste hos ei framand makt
  3. kraft, styrke
    Døme
    • eg har inga makt i armane;
    • bruke makt for å opne døra;
    • ta i av all makt
  4. vald, tvang
    Døme
    • bruke makt for å oppnå noko;
    • eg tok frå henne lommeboka med makt
  5. stridskrefter
  6. overnaturleg vesen
    Døme
    • gode og vonde makter

Faste uttrykk

  • få/ha noko/nokon i si makt
    få eller ha råderett over noko eller nokon
  • ha ordet i si makt
    vere god til å uttrykkje seg
  • setje makt bak noko
    tvinge fram noko
    • ha vilje til å setje makt bok krava
  • stå ved makt
    vere gyldig
Artikkelside
Side 1 av 3