Avansert søk

33 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

fossestup

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stup som en foss faller fra

svømmeidrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

betegnelse for idrettsgrenene svømming, synkronsvømming, stup og vannpolo

volte

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk volta ‘vending, gang’; opphavlig av latin volvere ‘snu’

Betydning og bruk

  1. i fekting: rask vending for å unngå støt
  2. stup, sprang med forlengs eller baklengs helvending av kroppen
  3. i gymnastikk: sidevendt sprang over hest
  4. i ridning: det å styre hest i ring for eksempel med tømme, som en trener holder i sentrum;
    sirkelrund bane som en hest følger i rideøvelser

Faste uttrykk

  • slå volte
    gjøre rundkast

svimlende

adjektiv

Betydning og bruk

som gjør en svimmel, overveldende
Eksempel
  • et svimlende stup;
  • svimlende høyder;
  • svimlende beløp;
  • komme i en svimlende fart

svimle

verb

Opphav

fra lavtysk; av svime (2

Betydning og bruk

  1. være, bli svimmel
    Eksempel
    • svimle ved kanten av et stup
  2. gå rundt
    Eksempel
    • svimle for en

sviktstup

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stup fra sviktbrett

svalestup

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stup der stuperen i begynnelsen av svevet inntar horisontal stilling med armene rett ut til siden

styrtning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bratt (fjell)skråning, stup
Eksempel
  • falle, gå utfor en styrtning

stupmørk

adjektiv

Opphav

av stup

Betydning og bruk

stupbratt

adjektiv

Opphav

av stup

Betydning og bruk

svært bratt

Nynorskordboka 17 oppslagsord

hufs 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør svensk målføre hofs ‘takskjegg’; truleg av ufs (1

Tyding og bruk

fossestup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stup som ein foss fell frå

volte

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk volta ‘vending, gang’; opphavleg av latin volvere ‘snu’

Tyding og bruk

  1. i fekting: bråkast, vending for å bøye unna for støyt
  2. stup med framlengs eller baklengs heilvending av kroppen
  3. i gymnastikk: sidelengs sprang over hest
  4. det å styre hest i ring rundt seg til dømes med taum;
    sirkelrund bane som ein hest følgjer i rideøvingar
  5. ridetime med elevgruppe

Faste uttrykk

  • slå volte
    gjere rundkast

svimlande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av svimle

Tyding og bruk

som gjer ein svimmel;
Døme
  • eit svimlande stup;
  • ein svimlande sum;
  • kome i svimlande fart

sviktstup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stup frå sviktbrett

svalestup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stup der stuparen først i svevet ligg vassrett med utstrekte armar
Døme
  • gjere svalestupòg: falle pladask

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta; samanheng med stutt

Tyding og bruk

  1. Døme
    • støyte spydet i noko(n);
    • støyte stokken i golvet
    • knuse med støytar
      • støyte hol på isen med ei jernstong;
      • støyte sund noko i ein mortar
  2. Døme
    • støyte kule;
    • støyte båten frå land;
    • støyte alle frå seg;
    • støyte nokon utfor eit stup
  3. råke ei hindring;
    renne mot noko;
    Døme
    • båten støytte hardt mellom bårene
  4. blåse kort og kraftig
    Døme
    • støyte i eit horn;
    • støyte i nasen
  5. Døme
    • eg meinte ikkje å støyte deg;
    • bli, kjenne seg støytt over noko
    • i presens partisipp: som skaper motvilje
      • verke støytande
  6. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • støyte bort
    vise (nokon) bort
  • støyte mot
    òg i overført tyding: kollidere
    • støyte mot kvarandre;
    • støyte mot ein mur av uvilje
  • støyte på
    òg overført tyding: tilfeldig treffe på
    • støyte på grunn
  • støyte saman
    kome (tilfeldig) borti;
    òg: bli sterkt usamde
    • dei støytte saman over budsjettet
  • støyte til
    kome i tillegg
    • komplikasjonar støytte til under vegs
  • støyte ut
    vise bort, stengje ute

stups

adverb

Opphav

truleg genitiv av stup

Tyding og bruk

brått
Døme
  • det kom stups på

stupmørk

adjektiv

Opphav

av stup

Tyding og bruk

stupflyging

substantiv hokjønn

Opphav

av stup

Tyding og bruk

Døme
  • jagarane dreiv stupflyging