Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
87 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

gydje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt gyðja; av gud

Betydning og bruk

Artikkelside

disse 4

verb

Opphav

av engelsk dis, diss ‘ikke respektere’

Betydning og bruk

snakke stygt om;
Eksempel
  • blant rappere er det vanlig å disse hverandre;
  • lei av å bli disset
Artikkelside

dis 3

adjektiv

Opphav

av De, etter mønster av dus (3

Betydning og bruk

som tiltaler hverandre med den høflige tiltaleformen ‘De’ (i stedet for ‘du’);
til forskjell fra dus (3
Eksempel
  • de hadde kjent hverandre en stund, men var fremdeles dis
Artikkelside

varmedis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dis (2 i sterk solvarme
Artikkelside

soldis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dis (2 i lufta på solvarme dager
Artikkelside

slør 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; trolig av sloier

Betydning og bruk

  1. tynt, gjennomsiktig stoff
    Eksempel
    • bruke rødt slør mot sola;
    • bære hatt med slør;
    • brudeslør, sørgeslør
  2. lag av dis, lett tåke
    Eksempel
    • det lå et lett slør over himmelen;
    • røykslør
    • i overført betydning:
      • glemselens slør

Faste uttrykk

  • lette på sløret
    også: røpe noe
  • ta sløret
    bli nonne
Artikkelside

røyk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt reykr

Betydning og bruk

Eksempel
  • elverøyk, frostrøyk, ølrøyk
Artikkelside

eim

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eimr

Betydning og bruk

  2. Eksempel
    • en eim av vår i lufta
  3. Eksempel
    • en eim av svunnen storhet
Artikkelside

dus 3

adjektiv

Opphav

av du; påvirket av dus (1

Betydning og bruk

  1. som tiltaler hverandre med den uformelle tiltaleformen ‘du’ (i stedet for ‘De’);
    til forskjell fra dis (3
  2. vant med;
    fortrolig med
    Eksempel
    • hun var dus med ballen;
    • folk skal bli dus med euroen;
    • han er dus med kjendisene
Artikkelside

distribuere

verb

Opphav

av latin dis- og tribuere ‘fordele’

Betydning og bruk

fordele noe;
sende rundt
Eksempel
  • distribuere posten;
  • produsere og distribuere elektrisk strøm
Artikkelside

Nynorskordboka 47 oppslagsord

distrahere

distrahera

verb

Opphav

av latin dis- og trahere ‘dra’

Tyding og bruk

forstyrre, uroe
Døme
  • bli distrahert av ein radio som står på;
  • ikkje noko ein treng la seg distrahere av
  • brukt som adjektiv
    • som kan verke distraherande på lesaren
Artikkelside

diskutere

diskutera

verb

Opphav

av latin dis- og quatere ‘riste (frå kvarandre)'

Tyding og bruk

utveksle meiningar om noko;
Døme
  • diskutere ei sak;
  • diskutere seg fram til ei avtale;
  • i artikkelen diskuterer forfattaren ulike løysingar
Artikkelside

musk 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av shetlandsk musk(er) ‘dis’; samanheng med mose (1

Tyding og bruk

Artikkelside

gov, gòv

substantiv inkjekjønn

Uttale

gåv

Opphav

samanheng med gyve

Tyding og bruk

dis (2, drev (8), damp, os, eim
Døme
  • eit gòv av damp;
  • snøen stod i eit gòv
Artikkelside

gydje

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gyðja; av gud

Tyding og bruk

Artikkelside

disharmonere

disharmonera

verb

Opphav

av dis-

Tyding og bruk

ikkje harmonere;
ikkje passe saman
Døme
  • synspunkt som disharmonerer med den gjeldande politikken
Artikkelside

des-

prefiks

Opphav

gjennom fransk dés-; frå latin dis-

Tyding og bruk

form av de- brukt framfor vokal;
Artikkelside

disse 3

dissa

verb

Opphav

av engelsk dis, diss ‘ikkje respektere’

Tyding og bruk

snakke stygt om;
Døme
  • ikkje greitt å disse kollegaer;
  • å bli dissa for noko
Artikkelside

ysme

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med usle

Tyding og bruk

disig, uklar eller skoddevoren luft;
Artikkelside

våm

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt váma f ‘kvalme’; samanheng med vemjast

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 5