Bokmålsordboka
dunst
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dunst | dunsten | dunster | dunstene |
Opphav
fra lavtysk; beslektet med dust (1Betydning og bruk
- lukt, stank, eim
Eksempel
- kvalme dunster;
- en svak dunst av parfyme
- i overført betydning: antydning (2)
Eksempel
- dunst av troverdighet;
- det ligger en ullen dunst over utviklingen