Artikkelside

Bokmålsordboka

eim

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en eim	eimen	eimer	eimene

Opphav

norrønt eimr

Betydning og bruk

damp (1);
dis (2
lukt (1, 1);
dunst (1)
Eksempel
- en eim av vår i lufta
snev, preg (2)
Eksempel
- en eim av svunnen storhet